Kardinaldiakon, erkebiskop, det pavelige diplomati, nuntius i Italia og i San Marino (2017– )
Født: Emil Paul Tscherrig ble født den 3. februar 1947 i Unterems i den tyskspråklige delen av kantonen Wallis/Valais og bispedømmet Sion/Sitten i Sveits. Han var den eldste av åtte barn i en sveitsisk fjellbondefamilie. Etter artium ved Kollegium Brig trådte han inn i presteseminaret i Sion og senere i Givisiez i kantonen Freiburg.
Prest: Han ble presteviet den 11. april 1974 og inkardinert i bispedømmet Sion. Han tok doktorgrad i kirkerett ved Det pavelige universitetet Gregoriana i Roma. Den 1. april 1978 begynte han sin tjeneste i Vatikanets diplomatiske korps. Han var nuntiatursekretær i Uganda, Sør-Korea, Mongolia og Bangladesh, og deretter tjenestegjorde han i Statssekretariatet i Vatikanet. Han ble den 26. november 1992 utnevnt av den hellige pave Johannes Paul II (1978–2005) til pavelig æresprelat med tittelen monsignore.
Biskop: Han ble den 4. mai 1996 utnevnt av pave Johannes Paul II til titularerkebiskop av Voli og til nuntius i Burundi. Han ble bispeviet den 27. juni 1996 i Peterskirken i Roma av kardinalstatssekretær Angelo Sodano, assistert av den sveitsiske kardinal Henri Schwery og biskop Norbert Brunner av Sion. Han snakker fransk, tysk, italiensk, engelsk og spansk.
Den 8. juli 2000 ble han utnevnt til nuntius i en rekke øystater i Antillene: Trinidad og Tobago, Dominica, Jamaica, Grenada, Guyana, Saint Lucia, Saint Vincent og Grenadinene og Bahamas, samt apostolisk delegat i Barbados, Antigua og Barbuda, Surinam og Saint Kitts og Nevis. Den 20. januar 2001 ble han utnevnt til nuntius også i Barbados, Antigua og Barbuda og Surinam, og den 1. juni 2001 også i Saint Kitts og Nevis. Den 22. mai 2004 ble han utnevnt til nuntius i Korea, og den 17. juni 2004 dessuten i Mongolia.
Den 26. januar 2008 utnevnte pave Benedikt XVI (2005–13) ham til pavelig nuntius i de nordiske land, det vil si Sverige, Danmark, Finland, Island og Norge. Han tok den 29. februar 2008 opp sin residens i nuntiaturet ved Stockholm. Den 5. januar 2012 utnevnte pave Benedikt XVI ham til pavelig nuntius i Argentina. Han overtok stillingen der den 10. februar 2012.
Den 12. september 2017 utnevnte pave Frans nuntiusen i sitt hjemland Argentina til ny pavelig nuntius i Italia etter Adriano Bernardini (2011–2017). Han ble også nuntius i San Marino. Han er den første ikke-italiener i denne stillingen siden utvekslingen av ambassadører mellom de to landene begynte med Lateranpakten av 1929. Av hans tolv forgjengere i embetet er det bare erkebiskop Bernardini og en til som ikke endte sin kirkelige karriere som kardinaler.
I oktober 2016 sendte pave Frans ham som spesialutsending til Venezuela i forbindelse med den politiske krisen der. Senest på tilbakereisen fra Colombia minnet paven overfor journalister om at han den gangen hadde sendt en «toppdiplomat» til forhandlingene i Caracas.
Kardinal: Den 9. juli 2023 ble det offentliggjort at pave Frans ville kreere ham til kardinal sammen med tyve andre på et konsistorium lørdag den 30. september 2023. Han sto som nummer fire på listen.
Kilder: Annuario Pontificio, de.wikipedia.org, catholic-hierarchy.org, Kathpress - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden