Kardinalprest, latinsk patriark av Jerusalem (2020- ), Apostolisk administrator sede vacante (2016–20)
Født: Pierbattista Pizzaballa ble født den 21. april 1965 i Cologno al Serio i provinsen og bispedømmet Bergamo i regionen Lombardia i Italia. Hans foreldre var Pietro Pizzaballa og Maria Maddalena Tadini. Han flyttet til regionen Emilia Romagna som elleveåring i september 1976 for å begynne på det fransiskanske gutteseminaret Le Grazie i Bologna. Der gjennomførte han sine klassiske gymnasstudier og tok diplom i juni 1984 ved det erkebiskoppelige seminaret i Ferrara.
Den 5. september 1984 trådte han inn i fransiskanerordenen (Ordo Fratrum Minorum – OFM) i klosteret Santo Spirito i Ferrara. Der mottok han ordensdrakten og begynte på fransiskanernes novisiat ved helligdommen i La Verna i den daværende fransiskanerprovinsen Cristo Re (Emilia-Romagna). Han avla sine første løfter der den 7. september 1985. Deretter fortsatte han sin filosofiske og teologiske studier i Bologna. Han avla sine evige løfter den 14. oktober 1989 i kirken Sant’Antonio di Padova i Bologna. I 1990 tok han en bachelorgrad i teologi ved teologistudiet Sant’Antonio i Bologna, som er tilknyttet det pavelige ateneum Antonianum (Pontificio Ateneo Antonianum) i Roma. Han ble diakonviet den 27. januar 1990.
Prest: Han ble presteviet den 15. september 1990 i katedralen i Bologna (Cattedrale Metropolitana di San Pietro) av kardinal Giacomo Biffi (1928–2015), erkebiskop av Bologna (1984–2003). Etter en periode på ett år i Roma ble han i oktober 1990 sendt til Jerusalem og Det hellige land av sin ordensprovins.
I Jerusalem begynte han på Studium Biblicum Franciscanum (SBF), og tok i 1993 en lisensiatgrad i teologi med spesialisering innen bibelfag. Deretter studerte han moderne hebraisk og semittiske språk ved det hebraiske universitetet i Jerusalem (1993–94). Deretter underviste han i bibelsk hebraisk og jødedommen ved Det fransiskanske fakultetet for bibelvitenskap og arkeologi i Jerusalem. I tillegg til hans akademiske engasjement var hans pastorale aktivitet hovedsakelig rettet mot det «hebraisk-språklige» samfunnet (katolikker i Israel som snakker moderne hebraisk).
I 1995 var han ansvarlig for utgivelsen av Missale Romanum på hebraisk, og han oversatte også liturgiske tekster på hebraisk for katolikkene i Israel. Siden 1998 har han vært assisterende professor i bibelsk hebraisk og jødedommen ved SBF og Studium Theologicum Jerosolymitanum (STJ). I tillegg til sitt morsmål italiensk snakker Pizzaballa engelsk, hebraisk og arabisk.
Den 2. juli 1999 gikk han formelt inn i tjenesten hos «Vokterne av Det hellige land» (lat: Custodia Terræ Sanctæ – ofte brukes den italienske formen Custodia di terra santa). Dette er fransiskanernes ordensorganisasjon i Det hellige land, som opprinnelig var en del av den fransiskanske misjonsprovinsen Oltre Mare (it: «På den andre siden av havet»), som omfattet hele det østlige Middelhavsområdet. Fra 1571 beholdt de betegnelsen Custodia, men fikk rang som en egen ordensprovins. I dag omfatter den ved siden av Israel og Palestina også Libanon, Syria, Jordan, Kypros og Rhodos samt enkelte klostre i Italia, Egypt, USA og Argentina. Hovedsetet befinner seg i Salvatorklosteret i den kristne bydelen i Gamlebyen i Jerusalem.
Pizzaballa var generalassistent for det latinske patriarkatet Jerusalem for pastoral tjeneste for hebraisktalende katolikker i Israel, og han var også sognevikar for det hebraisktalende katolske samfunnet i Jerusalem. Den 9. mai 2001 ble han utnevnt til superior for klosteret Ss Simeon og Anna i Jerusalem (2001-04), et kloster som har pastoral omsorg for det tilstøtende hebraisk-talende sognet og hvor de fastboende brødrene snakker hebraisk. Fra 2005 til 2008 tjente han som patriarkal vikar i patriarkatet.
Den 15. mai 2004 ble han utnevnt til den 167. «vokter» (kustos; lat: custos) av Det hellige land og prior (guardian; it: guardiano; lat: guardianus) for Sion-fjellet. I disse embetene etterfulgte han p. Giovanni Battistelli. Blant hans mange andre ansvarsområdene har Vokteren av Det hellige land å respektere Status Quo. Kustos for Det hellige land er i kraft av dette embetet også president for Associazione di Terra Santa / Assoziation pro Terra Sancta (ATS), fransiskanernes hjelpeorganisasjon i Det hellige land. Samtidig er han formann for fransiskanernes kommisjon for evangelisering i kustodien. Samtidig er han formann i kommisjonen for det hellige land og medlem av en kommisjon for jødedommen og islam. Han ble valgt til kustos for seks år, men ble gjenvalgt for tre år i mars 2010 og stadfestet for en ny treårsperiode i 2013. Hans regjeringstid var uvanlig lang med tolv år sammenhengende. Med gjenvalgene ble hans regjeringstid den lengste siden 1946. Han avsluttet sin rolle som custos den 20. mai 2016, da p. Francesco Patton (f. 1963) ble valgt til hans etterfølger og ble custos nr. 168.
I 2008 ble Pizzaballa utnevnt til konsultor i kommisjonen for forholdet til jødedommen innen Det pavelige råd for fremme av Kristen Enhet. I mai 2014 ga pave Frans ham oppgaven med å organisere bønnemøtet mellom presidenten for Israel, Shimon Peres, presidenten for de palestinske selvstyremyndighetene, Mahmoud Abbas (Abu Mazen), og paven selv i nærvær av patriarken av Konstantinopel, Bartholomeus I. Møtet ble holdt den 8. juni 2014.
Pizzaballa ble den 24. juni 2016 utnevnt av pave Frans til Apostolisk administrator sede vacante («tomt sete») av det latinske patriarkatet Jerusalem inntil en ny patriark ble utnevnt. Han ble også utnevnt til titularerkebiskop pro hac vice («for denne anledning») av Verbe, et nedlagt bispedømme i Pamfylia. Han erstattet patriark Fouad Twal (f. 1940) av Jerusalem (2008-16), som gikk av for aldersgrensen. Den 15. juli ble han innsatt i embetet som apostolisk administrator. Han ble bispeviet den 10. september 2016 i katedralen San Alessandro i Bergamo, bispedømmet hvor han ble født, av kardinal Leonardo Sandri (f. 1943), prefekt for Østkirkekongregasjonen og kardinal fra 2007, assistert av erkebiskop og patriark emeritus Fouad Twal og biskop Francesco Beschi (f. 1951) av Bergamo (2007- ). Han tok som motto Sufficit tibi Gratia mea («Min nåde er tilstrekkelig for deg»). Den 21. september gjorde han sitt høytidelige inntog i Jerusalem.
Erkebiskop Pizzaballa tjeneste som apostolisk administrator var preget av fire år med vanskelige valg som måtte tas på grunn av en tung økonomisk gjeld på hundre millioner euro som den forrige administrasjonen hadde opparbeidet spesielt for å bygge det amerikanske universitetet i Madaba. Den lange og strenge administrative og økonomiske gjennomgangsprosessen endte med at patriarkatet måtte selge viktige eiendommer (opptil ti hektar) i Nasaret for å kunne dekke to tredjedeler av gjelden. Valget, definert av administratoren selv som «smertefullt», var nødvendig for å unngå patriarkatets definitive konkurs. På slutten av denne prosessen utarbeidet Pizzaballas administrasjon den 4. juni 2020 et statutt for det latinske patriarkatet i Jerusalem hvor «det tas særlig hensyn til å gi indikasjoner på åpenhet og økonomisk bærekraft for alle individuelle realiteter og aktiviteter under kontroll av patriarkatet – sogn, skoler, universiteter, velferdssentre».
Patriark: Etter at Pizzaballa som administrator hadde ryddet opp mye av den økonomiske krisen, ble han den 24. oktober 2020 utnevnt av pave Frans til latinsk patriark av Jerusalem. Han er i skrivende stund ennå ikke innsatt. Nye erkebiskoper pleier å vente til neste 29. juni med å motta sine pallier, et symbol på hans autoritet som metropolitterkebiskop og hans enhet med paven. Pave Frans syntes åpenbart at dette var for lenge å vente, så den 28. oktober 2020 ga paven palliet til patriarkerkebiskop Pizzaballa i kapellet i Domus Sanctæ Marthæ.
Utnevnelsen av en italiener til latinsk patriark av Jerusalem brøt med tradisjonen i det at slike posisjoner normalt gis til medlemmer av den etniske gruppen de hovedsakelig tjener, og hans direkte forgjengere hadde vært palestinere og en jordaner. Hans pastorale arbeid er preget av balanse og en sterk strategisk og diplomatisk kapasitet. I den kompliserte meglingen mellom staten Israel og de palestinske myndighetene erklærte han at han er tilgjengelig for dialog med alle de styrkene som er til stede i territoriet, for å garantere de kristnes tilstedeværelse i Det hellige land, som han mener står i fare. Han er en mange lytter til i den intrikate religiøse og politiske verden i Det hellige land. Han har et ry for personlig integritet og enkelhet. Mye av hans arbeid har vært med hebraisk-talende, og han har nære bånd til jødiske ledere, samtidig som han også har vært en uttalt forsvarer av palestinerne.
Etter at Pizzaballa ble utnevnt til apostolisk administrator av Jerusalem i 2016, ble han den 26. oktober 2016 opptatt i «Ridderordenen av den Hellige Grav i Jerusalem» (Ordo Equestris Sancti Sepulcri Hierosolymitani – OESSH) i Roma av kardinal-stormester siden 2011/12 Edwin Frederick O’Brien (f. 1939). Han ble også utnevnt til pro-storprior. Han ble storprior ved utnevnelsen til latinsk patriark. Han er også storkors-konventualkapellan i malteserordenen (Supremus Militaris Ordo Hospitalarius Sancti Ioannis Hierosolymitani Rhodiensis et Melitensis – SMOM). Han er også «Øverste Taksiark» (brigader) av Den gresk-ortodokse ridderordenen av Den hellige grav. Han er også storoffiser i ordenen «Den italienske solidaritetens stjerne» (it: Ordine della Stella della Solidarietà Italiana) Den ble opprettet i 1947 og gis til italienere som bor i andre land samt utenlandske borgere som har bidratt til Italias gjenoppbygning etter Andre verdenskrig. Nå tildeles den for for fremme av Italias omdømme.
Den 31. mai 2017 ble Pizzaballa utnevnt av paven til medlem av Østkirkekongregasjonen. Han er styreleder for Caritas Jerusalem. Fra februar 2017 til 2020 var han visepresident for konferansen for latinske biskoper i de arabiske regionene, og i 2020 ble han konferansens president.
Kardinal: Den 9. juli 2023 ble det offentliggjort at pave Frans ville kreere ham til kardinal sammen med tyve andre på et konsistorium lørdag den 30. september 2023. Han sto som nummer seks på listen.
Kilder: en.wikipdia.org, de.wikipdia.org, it.wikipdia.org, catholic-hierarchy.org, lpj.org – Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden