Født: Alexandre do Nascimento ble født søndag den 1. mars 1925 i Malanje i Angola. Han fikk sin utdannelse av misjonsprester i landsbyen og følte selv et prestekall. Deretter gikk han på seminarene i Banglas, Malanje og Luanda. I 1948 begynte han å studere ved Det pavelige universitetet Gregoriana i Roma og tok bachelor-graden i filosofi og lisensiatgraden i teologi.
Prest: Han ble presteviet den 20. desember 1952 i Peterskirken i Roma av den daværende viseregenten, Msgr Luigi Traglia. Deretter vendte han tilbake til hjemlandet, hvor han fra 1953 til 1961 underviste i dogmatikk ved presteseminaret i Luanda og var sjefsredaktør for den katolske avisen "O apostolado" (1953-56). Han var også predikant ved erkebispedømmets katedral (1956-61). I tillegg var han visedirektør for den katolske radiostasjonen og kapellan for familiegrupper og havnearbeidere.
I 1961 brøt det ut krig mot de portugisiske koloniherrene, og den skulle vare til uavhengigheten i 1974. Do Nascimento ble tvunget til å dra i eksil til Lisboa i Portugal, hvor han var i ti år (1961-71). Der utførte han pastoralt arbeid og var rådgiver for Bevegelsen av Mariagrupper, samtidig som han studerte jus ved Det klassiske universitetet i Lisboa. I 1971 kunne han vende tilbake til Angola under en våpenhvile, og han engasjerte seg aktivt i arbeid for studenter og tidligere politisk fanger. Mellom 1971 og 1975 var han lærer i moralteologi og rådgiver ved Pius XIIs institutt for samfunnsvitenskap i Lubango, medlem av erkebispedømmets kurie og sekretær for det angolske Caritas. Han var også president for det kirkelige tribunalet i Luanda, medlem av presterådet og bispedømmets kommisjon for Det hellige år 1975.
Biskop: Han ble den 10. august 1975 utnevnt til biskop av sitt hjembispedømme Malanje av pave Paul VI (1963-78). Han ble konsekrert den 31. august 1975 i katedralen i Luanda av Giovanni De Andrea, titularerkebiskop av Acquaviva, apostolisk delegat i Angola. Han ble også visepresident for den angolske bispekonferansen (1975-81). Etter at Den hellige Stol hadde reorganisert bispedømmene i Angola og opprettet to nye kirkeprovinser, ble han den 3. februar 1977 utnevnt til metropolitterkebiskop av Lubango og apostolisk administrator ad nutum Sanctae Sedis ("inntil Den hellige Stol bestemmer noe annet") av bispedømmet Onjiva. Han var også medlem av bispekonferansens faste råd og president for bispekommisjonen for sosial assistanse og misjon.
Angola har helt siden uavhengigheten vært herjet av borgerkrig, og under et pastoralt besøk den 15. oktober 1982 ble erkebiskopen kidnappet av væpnet gerilja, men han ble løslatt den 16. november 1982, etter at pave Johannes Paul II hadde kommet med en appell om løslatelse i Angelusbudskapet den 31. oktober.
Kardinal: Han ble den 2. februar 1983 kreert til kardinalprest av San Marco in Agro Laurentin av pave Johannes Paul II som den første kardinal fra Angola. Han ble medlem av Kongregasjonen for folkenes evangelisering (Propaganda Fide) og Kongregasjonen for katolsk utdannelse. I 1984 holdt han fasteretrettene i Vatikanet. Han ble utnevnt til erkebiskop av Luanda den 16. februar 1986. Han deltok på den åttende ordinære bispesynoden høsten 1990. President for bispekonferansen i Angola og São Tomé. Deltok på bispesynoden for Afrika våren 1994.
Han gikk av som erkebiskop av Luanda den 23. januar 2001, nesten 76 år gammel. Han ble samme dag etterfulgt som erkebiskop av Damião António Franklin (f. 1950).
Neste konklave: Han nådde aldersgrensen på 80 år den 1. mars 2005, og kan således ikke stemme ved pavevalg lenger.
Kilder: Boberski, Miranda, dailycatholic.org, catholic-pages.com, insidethevatican.com, vatican.va - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 2. mars 2005