Født: Aloísio Lorscheider ble født onsdag den 8. oktober 1924 i Estrela i erkebispedømmet Porto Alegre i Brasil. Hans foreldre Joseph og Veronica Lorscheider var av tysk opprinnelse. Han var bare ni år gammel da han fikk prestekallet, og han begynte da på fransiskanernes gutteseminar i Taquari med foreldrenes velsignelse. Den 1. februar 1942 sluttet han seg til fransiskanerordenen (Ordo Fratrum Minorum - OFM), 17 år gammel. Han gjennomgikk fransiskanernes novisiat i Divinópolis i delstaten Minas Gerais, hvor han studerte filosofi og teologi. Han avla sine høytidelige løfter den 13. mars 1946.
Prest: Han ble presteviet den 22. august 1948 i Divinópolis, 23 år gammel. Han underviste deretter i latin, tysk og matematikk ved gutteseminaret i Taquari (1948-50). Deretter ble han sendt til Roma for videre studier i dogmatikk ved Det pavelige kollegiet Antonianum, hvor han avsluttet med en akademisk grad i dogmatisk teologi i 1952. Deretter vendte han tilbake til Brasil, hvor han underviste i dogmatikk ved fransiskanernes presteseminar St. Frans i Divinópolis (1952-58) og ved fransiskanernes universitet i Petrópolis. Han var kommissær for fransiskanernes tredjeorden samt definitor og "master of clerics" i den fransiskanske provinsen Divinópolis (1952-58). Han skrev også en rekke essays i brasilianske magasiner om fundamentale teologiske spørsmål.
I 1958 ble han kalt til Roma for å undervise ved det pavelige kollegiet Antonianum samtidig som han utførte pastoralt arbeid i bispedømmet Roma. Han var samtidig også direktør for det fransiskanske internasjonale studiehuset og generalvisitor for den fransiskanske provinsen Portugal (1958-62). Han arbeidet også aktivt i katolske ungdomsorganisasjoner, en av dem var det italienske katolske universitetsforbundet.
Biskop: Han ble den 3. februar 1962 utnevnt til biskop av Santo Angelo i Brasil av den hellige pave Johannes XXIII (1958-63). Han ble konsekrert den 20. mai 1962 av Alfredo Vicente Scherer, erkebiskop av Porto Alegre. Han deltok på Andre Vatikankonsil (1962-65). I sine elleve år i Santo Angelo viste han store organisatoriske evner og betydelig pastoral hengivenhet. Han revitaliserte seminaret, foretok systematiske besøk til sognene, hvor han personlig administrerte sakramentene, inkludert botens sakrament (skriftemålet).
Han ble tidlig medlem av den brasilianske bispekonferansens teologiske kommisjon, og han fikk stadig høyere verv inntil han i 1971 ble valgt til president for den brasilianske bispekonferansen. Han deltok på den første ordinære bispesynoden høsten 1967, den første ekstraordinære bispesynoden høsten 1969 og den andre ordinære bispesynoden høsten 1971. Fra 1971 var han medlem av rådet for generalsekretariatet i Bispesynoden. Han var visepresident for det latinamerikanske Bispekonferansen (Celam) (1972-75).
Den 26. mars 1973 ble han utnevnt til erkebiskop av Fortaleza av pave Paul VI (1963-78). Han deltok på den tredje ordinære bispesynoden høsten 1974. Han ble valgt til president for det latinamerikanske bisperådet den 5. desember 1974 for perioden 1975-79 etter erkebiskop Pironio, som var kalt til Roma.
Kardinal: Han ble den 24. mai 1976 kreert til kardinalprest av San Pietro in Montorio av pave Paul VI. Han ble medlem av Kongregasjonen for institutter for konsekrert liv og selskaper for apostolisk liv. Han deltok på den fjerde ordinære bispesynoden høsten 1977, var relator i forsamlingen og medlem av generalsekretariatet (1977-80). Han ble utnevnt til president for Caritas Internationalis. Han ble utnevnt til president for den tredje generalkonferansen for det latinamerikanske bisperådet (Celam) den 2. februar 1978 - konferansen fant sted i Puebla i Mexico våren 1979. Han deltok i konklavene i august og oktober 1978. Han ble stadfestet som president for Celam den 30. august 1979.
Han deltok ved det første ekstraordinære kardinalkonsistoriet høsten 1979, den femte ordinære bispesynoden høsten 1980 og var medlem av generalsekretariatet (1980-83). Han deltok på den sjette ordinære bispesynoden høsten 1983 og var medlem av generalsekretariatet (1983-86). Han deltok på den andre ekstraordinære bispesynoden høsten 1985 og var medlem av generalsekretariatet til 1987. Han deltok på den syvende ordinære bispesynoden høsten 1985, den åttende ordinære bispesynoden høsten 1990, den fjerde generalkonferansen for Celam i Santo Domingo i Den dominikanske Republikk høsten 1992, den niende ordinære bispesynoden høsten 1994 og bispesynoden for Amerika høsten 1997.
Den 12. juli 1995 ble kardinal Lorscheider utnevnt til erkebiskop av Aparecida i delstaten São Paulo av pave Johannes Paul II. Da han fylte 75 år i 1999, sendte han i henhold til kirkeretten paven sin avskjedssøknad. Men paven ventet helt til 28. januar 2004 før han innvilget søknaden. Da ble den 79-årige Lorscheider etterfulgt som erkebiskop av Raymundo Damasceno Assis (66), hjelpebiskop av Brasília og mangeårig generalsekretær for det latinamerikanske bisperådet CELAM og den brasilianske bispekonferansen.
Neste konklave: Han nådde aldersgrensen på 80 år den 8. oktober 2004 og mistet dermed retten til å delta i det neste pavevalget. I august 1978 var Lorscheider blant pavekandidatene, og kardinal Albino Luciani sa før konklavet at det var på tide å velge en pave fra Den tredje Verden. Han tenkte da først og fremst på kardinal Lorscheider. I stedet ble kardinal Luciani selv valgt som pave Johannes Paul I.
Han døde søndag den 23. desember 2007, 83 år gammel. Han hadde lenge lidd av en hjertesykdom, og han ble innlagt på sykehus i begynnelsen av desember med nye hjerteproblemer.