Født: Antonio Innocenti ble født mandag den 23. august 1915 i Poppi i bispedømmet Fiesole i Toscana i Italia. Han fikk sin utdannelse ved seminaret i Fiesole før han studerte ved Det pavelige universitetet Gregoriana i Roma, hvor han tok doktorgraden i kirkerett, og Det pavelige Lateranuniversitetet i Roma, hvor han tok doktorgraden i teologi.
Prest: Han ble presteviet den 17. juli 1938 i Firenze. Han utførte pastoralt arbeid i Valdarno i Toscana i 1938 før han studerte videre og drev pastoralt arbeid i Roma (1938-41). Mellom 1941 og 1948 underviste han på seminaret i Fiesole og var sekretær for biskopen. Han ble to ganger dømt for å ha hjulpet ofre for nazi-okkupasjonen og ble ført for en eksekusjonspelotong, men ble løslatt i siste øyeblikk.
Etter Andre verdenskrig utførte han pastoralt arbeid, og i Fiesole grunnla han Kristen forening for italienske arbeidere (ACLI). Mellom 1948 og 1950 studerte han videre ved Det pavelige kirkeakademiet i Roma - Vatikanets diplomatskole. I 1950 gikk han i det pavelige diplomatis tjeneste. Mellom 1950 og 1953 var han sekretær for den apostoliske delegasjonen i Belgisk Kongo, Ruanda og Urundi (nå Kongo, Rwanda og Burundi). Den 28. august 1951 ble han utnevnt til monsignore (gjenutnevnt den 28. oktober 1958). Mellom 1953 og 1960 var han auditor ved nuntiaturet i Sveits, for inter-nuntiaturet i Nederland (1960-61), inter-nuntiaturet i Egypt, Syria og Jerusalem (1961-62) og nuntiaturet i Belgia (1962-64). Den 26. juni 1963 ble han utnevnt til husprelat, en høyere monsignore-tittel. Han ble nuntiaturråd for nuntiaturet i Frankrike mellom 1964 og 1967.
Biskop: Han ble den 15. desember 1967 utnevnt til titularbiskop av Eclano med personlig rang som erkebiskop og til nuntius i Paraguay. Han ble konsekrert den 18. februar 1968 i Firenze av kardinalstatssekretær Amleto Giovanni Cicognani, kardinalbiskop av Frascati. Han ble den 26. februar 1973 utnevnt til sekretær for Kongregasjonen for Sakramentsordningen. Kongregasjonen ble reorganisert og slått sammen med Kongregasjonen for gudstjenesten den 11. juni 1975. Han ble utnevnt til nuntius i Spania den 4. oktober 1980.
Kardinal: Han ble den 25. mai 1985 kreert til kardinaldiakon av Santa Maria in Aquiro av pave Johannes Paul II. Den 9. januar 1986 ble han utnevnt til prefekt for Kleruskongregasjonen, og den 8. oktober 1988 ble han utnevnt til president for Den pavelige kommisjonen for bevaring av Kirkens kunstneriske og historiske arv. Han deltok på den syvende ordinære bispesynoden i Vatikanet høsten 1987 og den åttende bispesynoden høsten 1990 som presidentdelegat. Han gikk av som prefekt for Kleruskongregasjonen og president for Den pavelige kommisjonen for bevaring av Kirkens kunstneriske og historiske arv den 1. juli 1991.
Den 1. juli 1991 ble han utnevnt til president for den nye pavelige kommisjonen Ecclesia Dei, som skulle gjøre det lettere for skismatikerne som fulgte den ekskommuniserte erkebiskop Marcel Lefèbvre, å vende tilbake til Kirken. Han gikk av som kommisjonens president den 16. desember 1995 og ble erstattet av kardinal Angelo Felici. I tillegg til de nevnte kongregasjonene har han også arbeidet i eller vært medlem av kongregasjonene for Troslæren, for Helligkåringer, for Biskopene og for Troens utbredelse. Han ble "forfremmet" til kardinalprest den 29. januar 1996, men beholdt sin titularkirke, som midlertidig (pro hac vite) ble "oppgradert" til et sete for en kardinalprest.
Død: Han døde den 7. september 2008, 93 år gammel. Han var på det tidspunkt Kirkens fjerde eldste kardinal.