Født: Andrzej Maria Deskur ble født fredag den 29. februar 1924 i Sancygniów i bispedømmet Kielce i Polen i en familie av fransk opprinnelse. Han studerte ved det berømte Jagellonske universitetet i Kraków, hvor han i 1945 tok doktorgraden i jus. Deretter ble han generalsekretær for den viktige polske studentorganisasjonen Bratniak. Men kort tid etter fikk han prestekall og begynte på presteseminaret i Kraków.
Prest: Han ble presteviet den 20. august 1950 i St. Bonnet-les-Oules i Frankrike og inkardinert i erkebispedømmet Kraków. Deretter studerte han videre ved Det katolske universitetet i Fribourg i Sveits, hvor han tok doktorgraden i moralteologi med spesialitet i samfunnsvitenskap. Samtidig utførte han pastoralt arbeid i Frankrike og Sveits (1950-52). Han ble kalt til Roma i september 1952 for å arbeide i Statssekretariatet i Vatikanet. Han var undersekretær i Den pavelige kommisjonen for film, radio og fjernsyn (1954-65) og sekretær for Pressesekretariatet i forberedelsesfasen av Det annet Vatikankonsil (1960-62). Han deltok på Det annet Vatikankonsil (1962-65) som ekspert (peritus). Han var medlem av konsilets kommisjoner for biskopene, for presteskapet, legfolket og for presse og underholdning.
Han ble i 1964 utnevnt til undersekretær i Den pavelige Kommisjonen for sosial kommunikasjon (nå Pavelig råd), og i 1970 ble han kommisjonens sekretær. Han ble i september 1973 utnevnt til president for Den pavelige kommisjonen for sosial kommunikasjon. Han var med på å opprette Vatikanets pressekontor.
Biskop: Han ble den 17. juni 1974 utnevnt til titularbiskop av Tene av pave Paul VI (1963-78). Han ble konsekrert den 30. juni 1974 i Vatikanet av pave Paul VI. Han deltok på den tredje ordinære bispesynoden høsten 1974, den fjerde ordinære bispesynoden høsten 1977, den tredje generalkonferansen for det latinamerikanske bisperådet (Celam) i Puebla i Mexico våren 1979 og den sjette ordinære bispesynoden høsten 1983.
Han fikk et slaganfall den dagen konklavet i oktober 1978 ble åpnet, det konklavet som valgte hans fire år eldre ungdomsvenn Karol Wojtyla til pave, og han har siden vært bundet til rullestolen. Slaganfallet gjorde det umulig for ham å fortsette i noen ledende stilling i Vatikanet, men han ble utnevnt til titularerkebiskop den 15. februar 1980. Han gikk av som president for Det pavelige rådet for sosial kommunikasjon den 8. april 1984. I mange år viet han seg til oppgaven som åndelig veileder ved forberedelsesseminaret St. Pius V.
Kardinal: Han ble den 25. mai 1985 kreert til kardinaldiakon av San Cesareo in Palatio av pave Johannes Paul II. Han ble medlem av Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen, Helligkåringskongregasjonen, Det pavelige rådet for pastoral assistanse til helsearbeidere og Kommisjonen for Vatikanstaten. Den 24. januar 1987 ble han utnevnt til president for Det pavelige akademi av den uplettede unnfangelse i Roma. Han ble "forfremmet" til kardinalprest den 29. januar 1996, men beholdt sin titularkirke, som midlertidig (pro hac vite) ble "oppgradert" til et sete for en kardinalprest. Han har i lang tid vært en av pave Johannes Paul IIs nærmeste rådgivere.
Død: Han døde den 3. september 2011, 87 år gammel.
Kilder: Boberski, Miranda, dailycatholic.org, catholic-pages.com, vatican.va, insidethevatican.com, Kathpress - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden