Kardinalprest. Erkebiskop av Lima og primas for Peru (Opus Dei).
Født: Juan Luis Cipriani Thorne ble født den 28. desember 1943 i Lima i Peru som den fjerde av elleve søsken. Hans foreldre var dr. Enrique Cipriani Vargas og hans hustru Isabel Thorne de Cipriani. Han fikk sin utdannelse ved Colegio Inmaculado Corazón (1949-53) og Colegio Santa Maria (1954-60). Han sluttet seg til prelaturet Opus Dei i Lima den 10. juni 1962. Han studerte ved Universidad Nacional de Ingenierma (UNI) i Lima og tok doktorgraden i produksjonsteknikk i 1966. Han arbeidet som ingeniør i selskapet W.R. Grace (1967-68) og stiftet Instituto Rural Valle Grande. Han deltok på det peruanske laget i basketball som vant under Boliviar-lekene i Barranquilla i Colombia, ble nummer to i den søramerikanske turneringen i Lima og vant den søramerikanske turneringen i Montevideo i Uruguay. Han deltok også i de pan-amerikanske lekene i Winnipeg i Canada. Han studerte til prest på Opus Deis internasjonale seminar i Roma og universitetet i Navarra i Pamplona i Spania, hvor han tok doktorgraden i teologi.
Prest: Han ble presteviet den 21. august 1977 i basilikaen San Miguel i Madrid i Spania. Han ble professor i moralteologi ved det pontifikale og sivile teologiske fakultet i Lima, åndelig veileder for presteseminaret Santo Toribio i Lima (1981-83), kapellan og fakultetsmedlem ved Escuela de Alta Dirección og ved Escuela Superior Montemar i Lima. Mellom 1986 og 1988 var han regionalvikar for Opus Dei i Peru og visekansler for universitetet i Piura.
Biskop: Han ble utnevnt til titularbiskop og hjelpebiskop av erkebispedømmet Ayacucho den 23. mai 1988 og bispeviet den 3. juni 1988 av kardinal Juan Landázuri Ricketts OFM, erkebiskop av Lima. Som bispemotto tok han «Consummati in unum» (Joh 17,23). Han ble utnevnt til apostolisk administrator av Ayacucho den 23. mai 1991 og til erkebiskop av Ayacucho den 13. mai 1995. Han mottok palliet av pave Johannes Paul II i Peterskirken i Roma den 29. juni 1995. I hans bispedømme var basen til den maoistiske geriljagruppen Lysende Sti. Han nektet å la biskopenes menneskerettighetsgruppe komme inn i området og satte en stopper for prester som var sympatisk innstilt til frigjøringsteologien, som han betrakter som marxistisk. Under det langvarige gisseldramaet i den japanske ambassadørens residens i Lima i 1996/97 utnevnte president Fujimori ham til megler over hodet på den daværende erkebiskopen av Lima, kardinal Augusto Vargas. Han gjorde seg internasjonalt bemerket for sin megling, men hans rolle ble kritisert av mange innen Kirken for å ha kompromittert dens uavhengighet og verdighet.
Han var president for bispekommisjonen for evangelisering og katekese mellom 1988 og 1991 og konsultor ved den romerske Kongregasjonen for Kleresiet fra 1990 til 1999. Han ble utnevnt til erkebiskop av Lima og primas for Peru den 9. januar 1999. Han tok erkebispedømmet kanonisk i besittelse den 30. januar 1999. Han mottok palliet av pave Johannes Paul II i Peterskirken den 29. juni 1999. Han ble storkansler for det pontifikale og sivile teologiske fakultetet i Lima den 9. januar 1999 og storkansler for det pontifikale katolske universitetet i Peru den 24. mars 1999. Han er medlem av Kongregasjonen for Gudstjenesten og Sakramentsdisiplinen i Vatikanet og av rådet for Den pavelige kommisjonen for Latin-Amerika.
Kardinal: Han ble den 21. februar 2001 kreert til kardinalprest av San Camillo de Lellis av pave Johannes Paul II. Han ble den første kardinalen fra Opus Dei, og med sine 57 år var han også den yngste av de nye kardinalene som ble utnevnt i 2001. Han ble den 15. mai 2001 utnevnt av paven til medlem av Kongregasjonen for Gudstjenesten og Sakramentsordningen og Kongregasjonen for Helligkåringer og den 18. mai 2001 til rådgiver for Den pavelige kommisjonen for Latin-Amerika. Han deltok på den tiende ordinære bispesynoden høsten 2001.
Ved pave Frans’ omorganisering av kongregasjonenes medlemmer i november/desember 2013 ble kardinal Cipriani Thorne stadfestet som medlem av Helligkåringskongregasjonen (19. desember).
Neste konklave: Han fylte 80 år den 28. desember 2023 og mistet dermed stemmeretten i pavevalg.