, titularerkebiskop, ordensgeneral emeritus for CMF (1991-2003)
Født: Aquilino Bocos Merino ble født den 17. mai 1938 i Canilas de Esgueva i provinsen Valladolid i regionen Castilla y León i Spania. Han trådte som tolvåring inn som postulant i kongregasjonen claretinerne eller offisielt «Misjonærer, Sønner av Marias uplettede hjerte» (Congregatio Missionariorum Filiorum Immaculati Cordis Beatae Mariae Virginis [Cordis Mariae Filii] – CMF) i Segovia i provinsen av samme navn i regionen Castilla y León. Kongregasjonen ble grunnlagt i 1849 av den hellige Antonius Maria Claret (1807-70).
Han gjennomførte sitt novisiat i Ciudad Real i provinsen av samme navn i regionen Castilla-La Mancha, hvor han avla sine første løfter den 15. august 1956, atten år gammel. Etter å ha studert filosofi i Sigüenza i provinsen Guadalajara i regionen Castilla-La Mancha (1956-57) og Segovia (1957-59), avla han sine evige løfter den 15. august 1959. Deretter studerte han teologi i Santo Domingo de la Calzada i provinsen og regionen La Rioja (1959-60) og i Salamanca i provinsen av samme navn i regionen Castilla y León (1960-63).
Prest: Han ble presteviet den 23. mai 1963 i Salamanca. I studieåret 1963-64 underviste han i filosofi i Segovia, og deretter flyttet han til Salamanca. Der tilbrakte han tre år som prefekt for studentene i filosofi og teologi i Los Misioneros Libaneses Marianistas og seks år som prefekt for de claretinske teologistudentene i Salamanca og Madrid. Under sitt opphold i Salamanca tok han en lisensiatgrad i filosofi ved Det pavelige universitetet og et diplom i klinisk psykologi fra La Escuela Superior de Psicología.
Da han kom til Madrid, underviste han i ordenslivets teologi, og han hadde også ansvaret for magasinet Vida Religiosa og deltok i grunnleggelsen av «Instituttet for religiøst liv», hvor han i åtte år var visedirektør. I tre år var han direktør for skolen Regina Apostolorum for teologisk-kateketisk formasjon. Han organiserte «Den niende nasjonale refleksjonsuken for ordensfolk».
Ordensgeneral: I 1991 ble han valgt generalsuperior for kongregasjonen claretinerne, og han ble gjenvalgt til 2003. I løpet av hans tid som superior utvidet hans kongregasjonen sin virksomhet til nye land, spesielt i Asia, Afrika og Øst-Europa.
Mellom 1991 og 2003 var han medlem av Rådet for generalsuperiorer (Consejo de la Unión de Superiores Generales), og fra 1991 til 1997 var han medlem De 16s råd i Ordenskongregasjonen i Vatikanet. Han ble i 1994 utnevnt av pave Johannes Paul II til medlem av Ordenskongregasjonen, og han ble utnevnt for ytterligere fem år i 1999. Han deltok på bispesynoden for konsekrert liv i 1994 og den andre spesialsynoden for Europa i 1999.
Kardinal: Den 20. mai 2018 kunngjorde pave Frans at han vil kreere p. Bocos til kardinal i et konsistorium den 29. juni. Han var en av tre nye kardinaler over åtti år som ble utnevnt for sine «store fortjenester for Kirken». Han er den eneste av de fjorten nye kardinalene som ikke er biskop. Kunngjøringen kom tre dager etter p. Bocos’ åttiårsdag.
Kilder: es.wikipedia.org, catholic-hierarchy.org, Kathpress 21. mai 2018 – Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 22. mai 2018