Den hellige Valerius var biskop av Zaragoza (Saragossa) i Spania rundt år 300. Han stammet, og hans tale var så dårlig at prekenene måtte holdes av hans diakon, den betydelig mer kjente hellige Vincent. På denne tiden var det store kristenforfølgelser etter ediktene fra keiserne Diokletian (284-305) og hans medregent Maximian Herkules (286-305). Diokletians edikt av februar 303 hadde som hensikt å forhindre de kristne i å undergrave statens autoritet, som Diokletian hadde arbeidet for å gjenskape. Det rammet spesielt presteskapet og forbød dem kristen gudsdyrkelse, og dyrking av de romerske gudene ble gjort obligatorisk.
Den romerske guvernøren i Spania, Dacian, var kjent som en grusom forfølger, og han gjorde sitt ytterste for å utrydde kristendommen. Han tok livet av atten troende i Zaragoza i år 303. Deretter arresterte han biskop Valerius og hans erkediakon Vincent. De ble overført til fengsel i Valencia, hvor de ble nektet mat for å svekke dem. Ved forhøret hadde ingen av dem noen planer om å gi opp sin kristne tro, og de gikk heller ikke med på noen av kravene som ble stilt til dem. Etter grusom tortur ble Vincent martyrdrept rundt 304.
Guvernøren nøyde seg med å sende biskop Valerius i landflyktighet til Anet vest for Paris, hvor han døde en naturlig død i 315. Andre kilder skriver at han senere kom tilbake som biskop av Zaragoza, og noen taler også om en martyrdød. I 1170 ble hans relikvier overført fra Anet til Zaragoza. Hans minnedag er 28. januar (29. januar nevnes også), og han feires også noen steder 22. januar sammen med Vincent. I kunsten fremstilles han som biskop med mitra.