De hellige Viktor av Xanten og Mallosus av Birten og deres 330 ledsagere (d. ~286)

Den hellige Viktor (Victor; it: Vittore) led martyrdøden på slutten av 200-tallet i Birten ved Xanten i det vestlige Tyskland sammen med den hellige Mallosus (Mallusius, Malusius, Mallasus, Marusius; it: Malloso) og mange andre. Legenden vil ha det til at han ledet en kohort på 330 soldater som tilhørte Den tebanske legion under kommando av den hellige Mauritius, som led martyrdøden i forfølgelsene rundt 287 (rundt 305?) under keiser Diokletians (284-305) medregent i vest, Maximian Herculeus (286-305). De skal ha tilhørt den delen av legionen som den hellige Gereon av Köln skal ha ledet.

Legenden forteller at Den tebanske legion var rekruttert i Øvre Egypt (Theben) og sammensatt av bare kristne. Mauritius var anfører (primicerius) for legionen. Keiser Diokletians medregent Maximian Herculeus dro over Alpene med en hær som inkluderte denne legionen, for å slå ned et opprør i Gallia fra innbyggere som er kjent som bagaudae.

Ved Octodurum (nå Martigny/Martinach) ved elven Rhône ved Genève-sjøen (Lac Léman) fikk hele hæren ordre om før slaget å ofre til gudene på tradisjonelt romersk vis for å sikre militær suksess. Den kristne legionen nektet, og i et slags kristent mytteri trakk de seg tilbake til Agaunum i Wallis (nå Saint-Maurice-en-Valais) i Rhônedalen og slo leir der.

Som straff og avskrekking ble hver tiende mann henrettet. Det hadde ingen virkning, og på ny ble hver tiende henrettet. Da de øvrige sto like fast, ble hele legionen på 6.666 soldater drept til siste mann av keiserens hær. Dette skjedde i år 287. Blodbadet gikk inn i historien som den kristne samvittighetens triumf. På andre steder skal andre medlemmer av legionen ha blitt martyrdrept, og det utviklet seg lokale kulter.

Det regnes som historisk at Mauritius og mange andre soldater virkelig led martyrdøden i Sveits på denne tiden, men detaljene i deres legender er nok utbrodert en smule. Den hellige biskopen og historikeren Gregor av Tours (d. 594) forteller om femti martyrer fra Den tebanske legion som var gravlagt i Köln. Detaljene tilhører legenden, skrevet på 1200-tallet av den hellige cistercienseren Helinand av Froidmont (ca 1160-ca 1230). I sitt Martyrium beskriver han de hellige Gereon, Viktor, Cassius og Florentius som martyrer fra Den tebanske legion.

Da Maximian med sin store hær, deriblant legionen fra Theben, var kommet over fjellet og slo leir i Sveits, hørte han at en fyrste ved navn Carausius i området mellom Gallia og saksernes land reiste seg mot det romerske imperiet. Da caesar Maximian hørte om Carausius' oppstand i nord, sendte han en del av sin hær i forveien over Rhinen. Også noen tropper fra Den tebanske legion ble sendt sammen med fortroppen, og de sto under ledelse av Gereon, Viktor, Cassius, Florentius og Mallosus (Mallusius). Men så nektet de kristne soldatene i hovedhæren å ofre til gudene, og resultatet var blodbadet i Agaunum. Deretter sendte Maximian sine bødler ut for å finne de kristne i fortroppen og gi dem valget mellom å ofre eller å dø.

En tropp fra Den tebanske legion under Thyrsus hadde marsjert til Trier, mens en kohort på 318 mann under Gereon og en maurisk kohort på 360 mann under Gregor (Gregor Maurus) fortsatte til Köln. Men Maximians bødler dro først til Verona (dagens Bonn). Der fant de en gruppe på ni soldater under ledelse av Cassius og Florentius, og de drepte dem på grunn av deres tro. Deretter satte bødlene av gårde til Agrippina (Köln).

Tradisjonen hevder at Viktor var Praefectus cohortis for en kohort i Den tebanske legion. Han kom sammen med sine soldater ned Rhinen og slo leir på sletten mellom dagens Birten und Xanten. Der nådde ilbudene fra caesar Maximian dem. De førte kohorten til amfiteateret i den nedlagte militærleiren Castra Vetera, som er bevart ved siden av den nåværende kirken i Birten. Der ble Viktor og hans medsoldater oppfordret til å ofre til gudene. Da de nektet å gjøre dette, ble de slaktet ned til siste mann. Likene ble kastet i en sump som i middelalderen het Maar og som lå mellom Märtpforte («Martyrporten») og Marsthore i byen Xanten.

I likhet med det som fortelles i legendene om Gereon av Köln og Cassius og Florentius av Bonn skal den hellige keiserinne Helena (ca 250-330), mor til keiser Konstantin I den Store (306-37; enekeiser fra 324), ha oppdaget martyrenes legemer i sumpen og bisatt dem i en cella memoriae eller martyria (gravkapell).

Xanten ved nedre Rhinen ligger i delstaten Nordrhein-Westfalen og i Regierungsbezirk Düsseldorf. Birten var en landsby få kilometer sørøst for Xanten, men er i dag den sørøstlige bydelen i Xanten. Den romerske legionleiren Castra Vetera (Vetera Castra eller Vetera) i provinsen Germania inferior ble grunnlagt rundt år 15 f.Kr. på Fürstenberg nær dagens Birten. Leiren ble ødelagt rundt år 70 og ble erstattet av en ny leir ikke langt unna som kalles Castra Vetera II. Ingen av leirene er bevart, bortsett fra jordvollteateret fra Castra Vetera I. På slutten av 200-tallet var Castra Vetera en ruinhaug, men utenfor dens forfalne porter blomstret keiser Trajans nye koloni (Colonia Ulpia Traiana) og stedet Birten. Byen Xanten oppsto fra denne kolonien og blomstret etter at klosteret St. Viktor ble anlagt på 700-tallet.

Selv om Viktors martyrium skal ha skjedd allerede på slutten av 200-tallet, er kulten for Viktor i Xanten påviselig først fra 800-tallet. Allerede rundt år 590 skrev imidlertid historikeren og biskopen Gregor av Tours om at den hellige biskop Everigisil av Köln (d. ca 593) bygde et gravkapell (cella memoriae) om til en kirke ved «Bertuna».1 Dette «Bertuna» kan være dagens Birten, en bydel i Xanten. Men da noen slik kirke i Birten ikke kan påvises arkeologisk, er det sannsynlig at kapellet ble bygd over den romerske kirkegården til Colonia Ulpia Traiana og dermed i dagens bykjerne i Xanten, hvor flere gravkapeller fra 300-tallet er funnet ved utgravninger. Gregor av Tours nevner imidlertid uttrykkelig bare byggingen av kapellet til ære for den hellige Mallosus. Hans levninger var frem til da ikke blitt berget, men det skal åpenbart ha skjedd etter at en diakon fikk en visjon kort etter byggingen av kapellet. Om Viktor nevner Gregor temmelig i forbifarten at også hans levninger formodentlig fantes i nærheten av «Bertuna», noe som må bety at Viktors grav var ukjent.

I årene 1933-34 foretok den kjente tyske arkeologen Walter Bader (1901-86) utgravninger under domkirken i Xanten. Han oppdaget da flere gravkapeller på det senromerske gravfeltet til kolonien Colonia Ulpia Traiana og dermed i sentrum av dagens Xanten. I et av disse gravkapellene (cella memoriae) fant man en urørt dobbeltgrav med to ihjelslåtte menn fra tiden mellom 346 og 398. Disse skjelettene ble gravlagt i den nyanlagte krypten. Ettersom Viktors antatte levninger hadde vært i klosterets besittelse siden senest 863 og siden 1100-talette hadde vært lagt i relikvieskrin i domkirken, var det nærliggende å tro at man han hadde funnet to av de 330 ledsagerne. Walter Bader mente imidlertid at han hadde funnet Viktors skjelett og at relikviene i domkirken feilaktig hadde vært antatt å tilhøre Viktor. Nyere undersøkelser tyder på at dobbeltgraven har en forbindelse med det frankiske overfallet på den romerske bosetningen Tricensimae rundt år 352 og at den cella memoriae som var reist over den, dermed ikke var bygd for Viktor. Det er derfor nærliggende å tro at Viktors legende oppsto først senere og ble overført til den bakenforliggende historien.

I umiddelbar nærhet av dobbeltgraven fant man i 1966 et annet gravkapell med en kostbar grav for en halshogd mann mellom 372 og 400. Om dette dreier seg om Viktors grav, er fortsatt uklart. Levningene er identifisert som en høy romersk tjenestemann, og det er tenkelig at det dreier seg om Flavius Victor, sønn av usurpatoren Magnus Maximus, som ble henrettet i Roma i 388. Sønnen hadde blitt stasjonert av sin far med noen få troppeenheter ved Rhinen og skal ha blitt drept av generalen Arbogast (d. 394). Til tross for navnelikheten er det usannsynlig at Viktors kult kan ha oppstått fra en eventuell venerasjon av Flavius Victor.

Den kirken som biskop Everigisil av Köln bygde på slutten av 500-tallet, var av stein. Den ble erstattet av en ny i karolingisk tid, som er kjent fra 752. På denne tiden oppsto det rundt denne kirken et kloster for kanniker (korherrer), og i den tro at kirken var bygd over Viktors og hans ledsageres gravsted, ble klosteret kalt ad Sanctos eller Zu den Heiligen («hos helgenene»). Rundt klosteret vokste dagens bysentrum frem, og navnet på klosteret gikk over på byen, og ad Sanctos utviklet seg til stedsnavnet Xanten.

Den karolingiske kirken ble ombygd på begynnelsen av 800-tallet, og bare noen tiår senere begynte byggingen av en treskipet kirke. På den tiden må Viktors relikvier ha blitt funnet, for de skal i 863 ha blitt overført til Köln for en kort periode for å berge dem fra normannerne, som på denne tiden plyndret ved Rhinen. I 863 ødela de Xanten og kirken der som da var viet til Viktor. Rundt 967 ble det bygd en ottonsk-romansk domkirke, som ble vigslet av biskop Folkmar av Köln. Den ble rammet av branner på 1000- og 1100-tallet, men ble gjenoppbygd og fikk i 1213 et staufisk vestkor.

I 1263 la Fredrik og Konrad av Hochstaden ned grunnsteinen til den nåværende domkirken St. Viktor. Byggearbeidene tok 281 år og ble fullført med vigslingen av Helligånd-kapellet i 1544. Domkirken i Xanten er den største domkirken mellom Köln og havet. Viktors angivelige relikvier har vært skrinlagt i kirken siden 1129 og er i dag innebygd i høyalteret i domkirken. Klosteret ble opphevet i 1802 i sekulariseringen under Napoleon. I 1937 ble katedralen tildelt tittelen Basilica minor av pave Pius XI (1922-39). Den nye krypten som ble anlagt etter utgravningene i 1933-34, ble vigslet i 1936 av biskopen av Münster, den salige grev Klemens August von Galen (1878-1946) (senere kardinal).

To ganger prøvde Xanten å bli anerkjent som et martyrsted, men Vatikanet avslo begge ganger av mangel på bevis. I stedet har Xanten blitt et minnested for moderne martyrer. I 1966 ble krypten under domkirken utvidet, og ofre for nazismen under Andre verdenskrig ble bisatt der. Nå befinner det seg der urner med aske fra konsentrasjonsleirene Auschwitz, Bergen-Belsen og Dachau. I krypten finnes også gravene til Heinz Bello, den salige Karl Leisner (1915-45) og Gerhard Storm. Askeurner, minnesmerker og minnetavler minnes Wilhelm Frede, den salige Nikolas Gross (1898-1945) og Johannes Maria Verweyen. Den 28. januar 2006 ble også en relikvie av biskop von Galen, som i Xanten og Münster hadde prekt mot nazismen, overført til krypten i Xanten.

Bosetninger i det nåværende Birten oppsto først på 400-tallet etter at Vestromerriket hadde gått under og frankerne bosatte seg i de tidligere romerske bosetningene. Stedet ble først kalt Bertunense, senere også Beurtina eller Bertuna, og derfra utviklet navnet Birten seg. Da normannerne overfalt Xanten i 863, plyndret de også Birten, og i 880 kom normannerne tilbake og brente stedet ned fullstendig. Tre ganger mellom 1557 og 1764 endret Rhinen leie slik at bosetningen måtte oppgis, men etter at det var bygd en kanal i 1788, kunne stedet bebygges på nytt. Stedets femte kirke ble ferdig i 1767 og fikk navnet St. Viktor i stedet for St. Peter, som de tidligere kirkene hadde hett. Denne kirken ble snart for liten, og dagens kirke St. Viktor ble vigslet i 1905.

Legenden om Viktor ble første gang skrevet ned på 1000-tallet i Passio sanctorum Gereonis, Victoris, Cassii et Florentii Thebaeorum martyrum av en ukjent forfatter. Men verken i Birten eller Xanten finnes det noen bevis på en kult for Mallosus. Det heter tradisjonelt at Viktors relikvier kom til kirken i Xanten, mens relikviene til hans fremste ledsager Mallosus havnet i kirken i Birten. De øvrige soldatene ble bisatt i kirken St. Viktor i Xanten. Men kulten for Mallosus ble fullstendig fortrengt av Viktors.

I Bonn ble det midt på 1000-tallet i forbindelse med byggingen av en ny kirke der oppdaget tre steinsarkofager. To av dem ble tilskrevet Cassius og Florentius, mens den tredje ble tilskrevet Mallosus, som man nå regnet som en av martyrene i Bonn. Men også der ble hans kult snart glemt, senest da Cassius og Florentius ble utropt til skytshelgener for Bonn i 1643.

Noen mener at Gregor av Tours med «Bertuna» mener Verdun (lat: Virodunum) i dagens Frankrike, hvor Mallosus' martyrium på grunn av dagens lokale hellige Saint-Maur synes mer sannsynlig enn i Xanten, hvor Mallosus' kult etter hvert ble fortrengt av Viktors, helt til Mallosus på 1100-tallet til og med ble regnet blant ledsagerne til martyrene Cassius og Florentius av Bonn. Om Gregor av Tours snakker om Xanten i sin beskrivelse, er derfor i det minste uvisst.

Flere andre martyrer fra Den tebanske legion har blitt gitt navnet Viktor, som veteranen Viktor fra Agaunum, den hellige Viktor av Genève og den hellige Viktor av Pollenzo i Italia. Det kan derfor dreie seg om forskjellige versjoner av den samme kulten, men det kan også være at ordet victor (lat: seier) ikke er navnet, men tittelen som martyren ble til del som «Kristi seier».

Ved siden av Xanten er Viktor navnepatron for kirkene i Birten, Damme, Dülmen, Guntersblum og Schwerte. De fleste av disse er datterkirker under klosteret i Xanten. Viktor og Mallosus og deres ledsagere har minnedag 10. oktober, samme dag som Gereon av Köln, og Cassius og Florentius av Bonn. Viktor blir, som nesten alle martyrer fra tebanske legion, fremstilt som soldat eller ridder i rustning; som attributt har han ofte en palme.