| Den hellige Vincent Kadlubek, fra katedralen i Sandomierz. |
Den salige Vincent Kadlubek [Kadlubo, Kadlubko] (pl: Wincenty) ble født rundt 1150 i Kargów i nærheten av Opatów ved Sandomierz i hertugdømmet Sandomir i Polen. Han kom fra en rik polsk adelsfamilie. Han studerte i Paris og Bologna og tok magistergraden rundt 1183. Han ble kansler hos den polske kong Kasimir II den Rettferdige (Kazimierz Sprawiedliwy) (1177-94). I 1189 undertegnet han som Magister Vincentius, og noen mener at dette betyr at han da var kannik i Kraków og rektor for katedralskolen. Ved kongens død i 1194 overtok Vincent som prest i bispedømmet Kraków, embetet som prost for kollegiatskirken i Sandomierz, som var konsekrert kort før.
Da biskop Fulk av Kraków døde den 11. september 1207, valgte kapitlet Vincent til ny biskop. Pave Innocent III (1198-1216) stadfestet valget den 28. mars 1208, og Vincent ble bispeviet av Henrik Kielicz, erkebiskop av Gniezno (Gnesen). Polen var på den tiden politisk og kirkelig demoralisert, og paven hadde spurt erkebiskopen, som han hadde gått på skole sammen med, om å foreta en reform av klerus og folk.
Vincent var en stor reformator og arbeidet i harmoni med sin erkebiskop for å fremme pave Innocent IIIs reformer og å forbedre de monastiske og religiøse forholdene i bispedømmet gjennom visitasjoner og prekener. Han hjalp de religiøse i sitt bispedømme og ga store donasjoner til klostrene i Sulejów, Koprzywnica og Jedrzejów. Fra sin tidligste ungdom hadde Vincent en dyp hengivenhet for cistercienserne, og i 1211 skjenket han sin farsarv til klosteret i Sulejów.
Det var også gjennom hans innflytelse at freden ble gjenskapt mellom kong Andreas II av Ungarn (1205-35) og prins Leszek av Kraków som kjempet om Galicia. Rundt 1214 fikk Vincent i oppdrag å bringe Leszeks datter, den 3-årige salige Salomea av Kraków, til det ungarske hoffet, hvor hun skulle lære landets skikker før hun ble gift med prins Koloman (Kálmán) av Ungarn, den seksårige sønnen av kong Andreas.
I 1218 trakk Vincent seg fra sitt embete som biskop, og etter at pave Honorius III (1216-27) hadde akseptert avskjedssøknaden, sluttet han seg til cistercienserordenen (Ordo Cisterciensis – OCist) i klosteret Jedrzejów. Han var den første polakken som mottok drakten som cistercienser. Ved siden av sitt allsidige virke fikk han også tid til å skrive «De polske fyrsters og kongers historie» (Chronica seu originale regum et principum Poloniae) i fire bind, som dekker perioden fra den grå, sagnaktige fortiden og opp til 1206. Han ble dermed den første kronikør av Polens historie og nasjonale legender.
Vincent døde den 8. mars 1223 i Jedrzejów og ble gravlagt foran høyalteret i klosterkirken. Relikvier befinner seg i klosteret Jedrzejów, i katedralen i Sandomierz (den tidligere kollegiatskirken hvor Vincent var prost), og siden 1911 i Andreaskapellet i katedralen i Kraków. I 1682 ba Johannes Sobieski Den hellige Stol om å saligkåre ham. En lignende anmodning ble sendt i 1699 av ordenens generalkapittel i Cîteaux. Han ble saligkåret den 18. februar 1764 ved at hans kult ble stadfestet av pave Klemens XIII (1758-69) etter anmodning fra Wojciech Ziemicki, abbed av Jedrzejów. Hans minnedag er dødsdagen 8. mars. Han æres som helgen i Polen.