Kirkevigselsfesten for domkirken

Hovedkirken i et bispedømme har to vanlige navn: Katedral og domkirke. Katedral er det liturgisk riktige navnet – domkirke er egentlig betegnelsen for det biskoppelige huskapell i bispegården – domus episcopi. Ordet katedral kommer fra gresk καθέδρα via det latinske cathedra, som betyr trone eller opphøyd sete. Både i kirkefedrenes språk og blant antikkens monumenter var Cathedra det fremste symbolet på autoritet.1 Bispedømmets hovedkirke omslutter biskopens Cathedra, hans bispestol, som før konsilet ofte ble kalt «trone». Dette er setet for biskopens læreembete, det embete som han egentlig utøver sittende på Cathedra. Men også biskopens preste- og hyrdetjeneste har her sitt sentrum. Fra katedralen sender biskopen ut sine hjelpere i hyrde­embetet. Men det biskoppelige læreembete, som han utøver i enhet med sine prester under paven, er det spesifikt biskoppelige i bispekirken.

I den latinske Kirken er det offisielle navnet på domkirken ecclesia cathedralis, som ikke er helt identisk med ecclesia episcopalis, som også er en offisiell tittel. Sistnevnte indikerer kirken til en som er biskop, mens kirkene til de høyere rangerte prelatene har navn etter verdigheten til sin innehaver, ecclesiae archiepiscopalis, metropolitanae, primatialis, patriarchalis. I øst eksisterer ikke ordet katedral, bispekirken er kjent som «kirken» eller «den store kirken».2

I dagligtale kalles katedralene med forskjellige betegnelser. I Frankrike og England er ordet cathedral vanlig, av og til erstattet med metropolitan church (la metropole). I Spania kalles den la seo eller la seu («setet»). I Italia kalles katedralen il duomo, og i deler av Tyskland der Dom.3 Mange steder i Tyskland kalles katedralen Münster (monasterium), fordi noen katedraler ble betjent av munker eller kanniker.4 I middelalderske dokumenter opptrer også andre navn, som ecclesia major, ecclesia mater, ecclesia principalis, ecclesia senior, oftere ecclesia matrix. Sistnevnte var vanlig i Nord-Afrika.5

Katedralens juridiske karakter eller stilling er ikke avhengig av bygningens form, størrelse eller prakt, siden en sognekirke kan bli katedral uten å gå gjennom noen forandring, spesielt ved opprettelsen av nye bispedømmer. Deling av bispedømmer og opprettelsen av nye er reservert til paven, og det samme er opphøyelsen av kirker til katedraler.

Ettersom gudstjenestefeiringen i et bispedømme bygger på katedralens liturgi, blir katedralens vigselsdag feiret i alle kirker i bispedømmet som fest, mens dagen i katedralen selv blir feiret som høytid.