Den salige Vilhelm av Verchain (Wilhelm; fr: Guillaume) ble født tidlig på 1200-tallet i Frankrike. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Vicogne (coenobium Viconiense) ved Valenciennes i departementet Nord i regionen Nord-Pas-de-Calais i Nord-Frankrike.
Han var en student av Mester Eustachius av Lens. Han ble i 1258 valgt til abbed av Vicogne, og dette embetet hadde han i 21 år til sin død. Han var så sjenerøs mot de fattige at han ble kjent i hele landet med tilnavnet «Almissegiveren». Da han i 1274 ble foreslått som delegat til konsilet i Lyon, utførte han denne oppgaven samvittighetsfullt. Han var svært opptatt av klosterlivet i abbediene, så han sendte flere av sine medbrødre til andre hus.
Vilhelm døde i 1279 etter 21 som abbed. Hans kult holdt seg levende, og den 10. januar 1635 flyttet man hans legeme til en ny sarkofag. Nekrologiet fra Tongerlo beskriver ham med følgende ord: «Willelmus de Verchinio dro i 1279 til sitt himmelske hjem, men han etterlot et ry for stor hellighet». Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag 14. august.