Historien om to de helgenene Valentin og Damian blir fortalt i «Aktene om livet og martyriet til St. Valentin, biskop, og St. Damian, diakon» (Atti della Vita e del Martirio di San Valentino Vescovo e San Damiano Diacono). Aktene forteller at Valentin ble født i Terracina i provinsen Latina i regionen Lazio (Latium) i Midt-Italia. Det skjedde under regimet til keiser Konstantin I den Store (306-37; enekeiser fra 324). Hans foreldre var av fornem opprinnelse og oppdro barna som fromme kristne, og det i en slik grad at byens biskop ordinerte Valentin til prest i ung alder. Valentin viet seg med kropp og sjel til Kirken, og da biskopen døde, ble han valgt til ny biskop i hjembyen. Umiddelbart begynte han å demonstrere sine dyder kyskhet, ydmykhet og kjærlighet, og han husket behovene til de fattige og de syke, og han hjalp alle som vendte seg til ham.
Da keiser Konstantin døde, begynte forfølgelsen av kristne under den hedenske reaksjonen som satte inn under keiser Julian den frafalne (361-63). Etter å ha blitt arrestert og løslatt, begynte biskop Valentin sin pilegrimsvandring som førte ham, ledet av Guds vilje, til byen som senere skulle få hans navn, San Valentino. Der omvendte og døpte han lokalbefolkningen og bygget nye kirker og ordinerte nye prester. Men i nabobyen var det mange hedenske prester som så disse resultatene, og de ledet flertallet av befolkningen mot Valentin og hans disippel Damian. Det gikk så langt at de fanget dem, transporterte dem til en nærliggende skog og halshogde dem. Der ble de gravlagt av kristne. De skal ha blitt drept under keiser Julian altså rundt 362.
Det var ingen kult for dem før den normanniske perioden. Etter at relikviene var gjenfunnet, fikk kong Trogisio dem mellom 1075 og 1078 brakt til et oratorium i Castel di Pietra (Castrum Petrae) (det gamle navnet på San Valentino), hvor det begynte å skje utallige mirakler. Det var trolig rundt denne tiden at Castel di Pietra skiftet navn til San Valentino in Abruzzo Citeriore i provinsen Pescara i regionen Abruzzo. I dag er deres jordiske rester gravlagt i sognekirken Ss. Valentino e Damiano, som ligger på toppen av trappen og er tegnet av arkitekten Luigi Vanvitelli.
Det tredje kapittelet av acta omhandler Damian. I Terracina var det en viss enke ved navn Procla som hadde en eneste sønn ved navn Damian. Hun manglet mat for seg og sønnen, og hun falt en dag ved biskop Valentins føtter for å tigge om hjelp i sin elendighet, og gi henne nok til å leve med sitt barn. Den barmhjertige biskopen lyttet til den stakkars kvinnens bønner, tok hennes barn i sine armer og adopterte barnet i nærvær av alle de omkringstående. Han ga kvinnen femti gullmynter til å dekke hennes fremtidige behov, og så sendte han henne hjem og tok gutten med seg.
Den hellige prelaten begynte å mate og med stor flid utdanne gutten til å bli flittig i Guds tjeneste. Han lærte Kirkens lære i henhold til de hellige fedres skikker og riter, og da han ble voksen, ble han forfremmet til rang av diakon. Damian forble alltid trofast mot sin herre. Deres minnedag er 16. mars, men 14. februar nevnes også.
Kilder: santiebeati.it, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 19. august 2013