| Den salige Teresa Manganiello (1849-1876) |
Den hellige Teresa ble født som Maria Luisa Manganiello den 1. januar 1849 i Montefusco i provinsen Avellino og bispedømmet Benevento i regionen Campania i Sør-Italia. Hun kom fra en bondefamilie og var den yngste av elleve søsken. Hun gikk aldri på skole og var analfabet, og i likhet med mange bondebarn på den tiden var hun utsett til å arbeide i hjemmet og på markene. Hennes foreldre var svært religiøse og lærte Teresa opp i den kristne tro. Hun hadde en sterk dragning mot ordenslivet, og atten år gammel uttrykte hun sitt ønske om å konsekrere seg til Gud.
Den 15. mai 1870 ble den 21-årige Teresa ikledd drakten som legfransiskaner eller fransiskanertertiar (Tertius Ordo Franciscanus – TOF). Året etter avla hun sine løfter og tok da navnet søster Maria Louise (it: Maria Luisa). Hun fikk åndelig veiledning av p. Ludovico Acernese, som etterlot seg utallige skrifter om Teresas dyder. Hun hadde en egen evne til å sette seg selv i andres sted og var alltid opptatt av de fattigste, både materielt og åndelig. Hun nektet aldri å hjelpe noen som kom til henne, hun delte ut mat og klær og hadde etter eget initiativ et rudimentært apotek med urter som hun dyrket mot mindre lidelser som spredte seg på den tiden.
Hennes liv var ikke fri for prøvelser og lidelser, slik som misforståelser på grunn av hennes asketiske livsstil og hennes prosjekt med å grunnlegge en religiøs kommunitet. I tillegg praktiserte Teresa også strenge fysiske botsøvelser. I kongregasjonens moderhus finnes hennes botsredskaper. Hun sa hele tiden at hun gjorde dette «fordi Herren ber meg om dette». Hennes tid for bønn var hennes fremste prioritet, og verken regn, snø eller uutholdelig sol lunne få henne fra å gå hver dag de tre kilometerne til nærmeste kirke.
Teresa var i ferd med å grunnlegge en ny kongregasjon og hadde mottatt velsignelse til prosjektet fra den salige pave Pius IX (1846-78) i en privataudiens i 1873, da hun plutselig ble rammet av tuberkulose og døde den 3. november 1876 i Montefusco, bare 27 år gammel. Men hennes arbeid førte til at p. Lodovico Acernese fem år etter hennes død i 1881 grunnla kongregasjonen «Fransiskanske Immaculatinersøstre» (Congregazione delle Suore Francescane Immacolatine – SFI). Hun regnes som denne kongregasjonens inspirator og åndelige hjørnestein. Til tross for hennes manglende formasjon var hun kjent for sin store åndelige visdom, og til tross for hennes korte liv har hennes ry for hellighet fortsatt å bre seg over landegrensene.
Hennes saligkåringsprosess i 1991 i erkebispedømmet Benevento. Prosessen ble godkjent av Helliglåringskongregasjonen i 1992. Den 3.juli 2009 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent av pave Benedikt XVI og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 19. desember 2009 undertegnet paven dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn. Hun ble saligkåret lørdag den 22. mai 2010 (pinseaften) på plassen foran basilikaen Madonna delle Grazie i Benevento. Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans personlige utsending, i dette tilfelle erkebiskop Angelo Amato SDB, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Hennes minnedag er dødsdagen 3. november.
I dag arbeider søstrene med akademisk og læremessig utdannelse av ungdom, spesielt jenter. De vier seg også til katekese, pastoralt arbeid og sognearbeid og misjon. De er aktive i Italia, Brasil, Filippinene, Australia, India og Indonesia.