Den hellige Theonas (Theon, Teona, Teone, Teuna) levde på slutten av 200-tallet i Egypt. Han ble i 282 valgt til den sekstende biskop av Alexandria etter Maximus (265-82), og dette embetet hadde han til sin død i år 300. Muligens hadde Theonas først ansvaret for finansene i Kirken i Alexandria under biskop Maximus.
Theonas var en rettskaffen og mild, lærd mann, vennlig og elskelig mot alle. Gjennom en vennskapelig ånd og vennlighet mot alle var han i stand til å bygge en kirke i Alexandria som var viet til Jomfru Maria, Theotókos’ navn. Frem til hans tid pleide de troende å be og feire gudstjenester i hjem og i huler av frykt for de vantro. Biskop Theonas behandlet dem klokt og vennlig for å oppnå det han ønsket å gjøre. Han omvendte mange av dem til å tro på Herren Kristus og døpte dem.
Svært lite er kjent om Theonas’ virksomhet, men han fremmet hellige studier, hovedsakelig gjennom den kateketiske skolen i sin bispeby. På den tiden hadde Origenes’ lære høy anseelse på skolen. Theonas var kanskje forfatteren av en advarsel mot manikeismen, den eldste bevarte dokumentet mot denne læren. Det var på hans tid at keiser Diokletian (284-305; d. 311) kom på keisertronen.
I sitt første år som biskop døpte Theonas Peter, som skulle bli hans etterfølger på den hellige apostelen Markus’ bispetrone som den hellige Peter I (300-11). Noen mener at han også var lærer for sin etterfølger. Det ble sagt at han vigslet Peter til lektor da han var fem år gammel, deretter ordinerte han ham til diakon tolv år gammel, og til slutt presteviet han ham da han var seksten år gammel.
På Theonas’ tid dukket læren til en mann ved navn Sabellius opp i Alexandria, som lærte at Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd er én enkelt og udelelig person. Fader, Sønn og Helligånden er derfor tre modi (fremtredelsesformer) eller manifestasjoner av den ene guddommelige Person. Dette kalles modalisme. En sabellianer eller modalist vil si at den ene Gud suksessivt åpenbarte seg for menneskene gjennom tidene som Faderen i Skapelsen, som Sønnen i Frelsen og som Ånden i Helliggjørelsen og Gjenfødselen. Theonas var kjent som en bestemt motstander av sabellianismen, så han ekskommuniserte sabellianerne. Sabellius hadde også selv blitt ekskommunisert som heretiker i 220 av den hellige pave Callistus I (217-22). Sabellianismen ble fordømt av det økumeniske konsilet i Konstantinopel i 381. Theonas skal ha blitt kalt «Kirkens søyle».
Theonas døde den 28. desember 300 – andre kilder oppgir den 10. januar 300. Han ble gravlagt i Hulekirken i Alexandria. Hans minnedag i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er 28. desember, men tidligere ble han minnet i Martyrologium Romanum den 27. august. 23. august og 6. juli nevnes også som minnedager. Hans minnedag i den koptiske kirken er også den 28. desember, mens andre nevner 10. januar (2 Toba i den koptiske kalenderen).
En av hans etterfølgere, den hellige Athanasius av Alexandria (ca 296-373), nevner i sin apologi (forsvarsskrift) til keiser Konstantin II (337-40) en kirke som hans hellige forgjenger Alexander I (313-26) vigslet til Theonas i Alexandria. Den samme kirken nevnes i aktene til de hellige Pakhomios og Theodor, som ble martyrdrept sammen med Theonas’ etterfølger Peter.
Apostelen Markus’ etterfølger på Alexandrias bispetrone er erkebiskop for kirkeprovinsen og senere kalt patriark. Han kalles også tradisjonelt for pave (gr: papas, Παπας = far). Den første biskopen som vi vet ble kalt pave, var den trettende biskopen av Alexandria, Heraklas (232-48). Alexandria ble æret som et av de tre fremste kristne bispesetene sammen med Roma og Antiokia, før Konstantinopel og Jerusalem ble tildelt samme status i henholdsvis 381 og 451. På 500-tallet fikk erkebiskopene der formelt tittelen patriark. Derfor er det riktig å kalle Theonas pave, men ikke patriark.
Kilder: Benedictines, Bunson, MR2004, CE, CSO, CatholicSaints.Info, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, Butler 1866, zeno.org, nominis.cef.fr, copticchurch.net - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 25. mars 2015