| Den hellige Theodora Guérin (1798-1856) |
Den hellige Theodora (fr: Theodore) ble født som Anna Teresa Guérin (fr: Anne-Thérèse) den 2. oktober 1798 i Étables-sur-Mer i departementet Côtes-du-Nord (fra 1990 Côtes-d'Armor) i regionen Bretagne i Nord-Frankrike. Hun var datter av Laurent og Isabelle Guérin og ble døpt dagen etter fødselen. Skolene var stengt på grunn av revolusjonen, så sin første utdannelse fikk hun og søsteren av sin mor, som var velutdannet og hadde vært medlem av adelen. Da en ung kvinne åpnet en skole i byen, gikk Anne-Thérèse der bare et år. Hun skulket ofte for å søke ensomheten langs den steinete kysten nær hjemmet, hvor hun tilbrakte timer i refleksjon og bønn.
Senere kom en fetter av henne som var seminarist, og tilbrakte flere år i dekning i familiens hus etter at Den franske revolusjon stengte hans seminar og spredte studentene. Da han hørte om Anne-Thérèses likegyldighet til lærdom, tilbød han seg å undervise henne selv. På grunn av fetterens undervisning fikk hun store kunnskaper om katekismen, og derfor fikk hun tillatelse til å motta sin første hellige kommunion da hun var ti år gammel. Den dagen fortalte hun sognepresten at hun ønsket å gi hele sitt liv til Gud og bli nonne.
Anne-Thérèses far var offiser i den franske marinen under Napoleon. Da hun var nesten femten år gammel, ble han myrdet av røvere da han reiste alene hjem etter at de franske styrkene var demobilisert etter Napoleons fall. Dette ødela familiens økonomi fullstendig, og de neste årene drev Anne-Thérèse huset og tok seg av sin invalide mor og sin yngre søster. Da hun sa til sin mor at hun ønsket å bli nonne, var moren motstander av ideen, og i et forsøk på å få henne til å bli, inviterte hun unge menn til huset for å treffe datteren. Hun sørget også for at datteren gikk i selskaper.
Da Anne-Thérèse var nesten 25 år, ga moren endelig etter og ga sin tillatelse til at datteren gikk i kloster. Men det ble ikke et karmelittkloster som hun hadde ønsket. Den 18. august 1823 trådte hun inn som postulant hos «Søstrene av det guddommelige forsyn» i Ruillé-sur-Loire (Soeurs de la Providence de Ruillé-sur-Loire). De drev undervisning og pleide de fattige syke. Under novisiatet ble hun svært syk – muligens hadde hun kopper. I sitt forsøk på å redde hennes liv ga klosterets lege henne en medisin som helbredet sykdommen, men som skadet hennes fordøyelsessystem. Etter det var hennes fysiske helse skrøpelig, og hun kunne ikke spise vanlig mat.
I januar 1825 ble hun sendt for å undervise i Preuilly-sur-Claise. Den 6. september 1825 ble hun kanonisk ikledd drakten og etter dispensasjon avla hun sine første løfter den 8. september. Hun fikk da ordensnavnet Theodora (fr: Theodore), eller helt nøyaktig søster Saint-Theodore. Hun vendte tilbake til Preuilly for å fullføre skoleåret. I 1826 ble hun utnevnt til superior for skolen i Rennes.
Sr. Theodora avla sine evige løfter, som var obligatoriske den gangen, den 5. september 1831. I 1833 ble hun overflyttet som superior for den lille kommuniteten i Soulaines i bispedømmet Angers. Mens hun var der, mottok hun en æresmedalje fra akademiet i Angers for sin dyktighet som lærer. Mens hun var i Soulaines, studerte hun også medisin hos en lokal lege, og hun ble snart kjent for den ømme måten hun tok seg av syke i alle aldre på.
I 1839 kom det en forespørsel fra den første biskopen av Vincennes i Indiana i USA, Simon Gabriel Brute de Remur, som selv var fransk, om å sende søstre for å undervise og pleie de syke i dette enorme bispedømmet, med bare noen få prester og mange innvandrere av fransk, irsk og tysk opphav. Hans etterfølger, biskop Celestin de la Hailandiere, fullførte forhandlingene. Moder Theodora gikk med på å reise i spissen for fem misjonssøstre fra hennes kongregasjon. I USA skulle de etablere et moderhus og et novisiat, sørge for undervisning av barna i nybyggerfamiliene og ta seg av de fattige syke. Moder Theodora ble samtidig utnevnt til generalsuperior for ordenen i USA. De andre fem var sr. Olympiade Boyer, sr. Saint Vincent Ferrer Gagé, sr. Basilide Sénéschal, sr. Marie Xavier Lerée and sr. Marie Liguori Tiercin.
Søstrene forlot Frankrike den 27. juli 1840. De kom til New York den 4. september, og om kvelden den 22. oktober 1840 kom de til Saint Mary-of-the-Woods nær Terre Haute i Indiana. Det var mer et navn enn et sted, men der etablerte de et moderhus og novisiat midt i villmarken. Fra første stund viet Moder Theodora, knelende foran eukaristien i et beskjedent tømmerkapell, misjonen til Maria, Jesu Mor. Den første kalde og harde vinteren strevde søstrene for å overleve, samtidig som de lærte seg engelsk og prøvde å tilpasse seg skikkene i sitt nye hjemland. De bodde hos en katolsk familie og fikk raskt fire amerikanske postulanter. En av dem underviste de franske søstrene i engelsk.
Samtidig la Moder Theodora planer om et akademi for unge jenter. Den 4. juli 1841 kunne de ta imot akademiets første elev i Terre Haute. I løpet av et år åpnet søstrene andre skoler i Jasper i det sørlige Indiana, i Saint Mary-of-the-Woods Village, og i Saint Francisville i Illinois, som da var en del av bispedømmet Vincennes. Ved Moder Theodoras død hadde søstrene etablert skoler over hele Indiana (Vincennes, Montgomery, Madison, Fort Wayne, Evansville, North Madison, Lanesville og Columbus), to barnehjem i Vincennes (et for gutter og et for jenter) og apotek i Vincennes og Saint Mary-of-the-Woods Village, hvor medisiner ble delt ut gratis til fattige.
I løpet av de nesten 16 årene hun levde og virket i Indiana opplevde moder Theodora utallige prøvelser og vanskeligheter. De levde i direkte fattigdom etter at brann hadde ødelagt kongregasjonens låver og innhøstede avlinger, de opplevde antikatolske fordommer, spesielt mot katolske ordenssøstre, misforståelser, forfølgelser, og splittelsen fra den opprinnelige søsterkongregasjonen i Ruillé-sur-Loire i Frankrike. Den verste av alle prøvelser var motstanden fra biskop Hailandiere. Han forsøkte å endre kongregasjonens regel, og da superioren motsatte seg dette, ekskommuniserte han henne. Ekskommunikasjonen var kortvarig, for biskopen trakk seg snart tilbake til Frankrike, og hans etterfølger hevet straks bannet.
Den nye kongregasjonen i USA beholdt navnet «Forsynets søstre» (Sorores Divinae Providentiae) (Sisters of Providence of Saint Mary-of-the-Woods – SP). De spredte seg senere til andre stater i USA, og i 1920 dro de første søstrene til Kina. Gjennom alle disse årene fylt av vekst, kamp og sorger, vaklet aldri Moder Theodoras tro. Hun forble standhaftig i troen på at hun fulgte Guds vilje og at Gud var med henne. I usikre tider formanet hun sine søstre: «Ha tiltro til forsynet, som hittil aldri har sviktet oss. Veien er ennå ikke klar. Føl dere frem langsomt. Ikke press på, vær tålmodige og tillitsfulle». Hun sa også: «Med Jesus, hva har vi da å frykte?».
Moder Theodoras siste sykdom begynte under Den stille Uke i mars 1856. I kommunitetens journal finner vi hennes siste nedskrevne ord fra disse dagene: «Jeg må holde sengen. For en vidunderlig uke å være på korset. Å gode Kors, jeg elsker deg av hele mitt hjerte». Moder Theodore døde den 14. mai 1856 i Nemus og ble gravlagt på søstrenes kirkegård i Saint Mary-of-the-Woods. Den 3. desember 1907 ble hennes jordiske rester overført til krypten i kirken Den uplettede Unnfangelse i Saint Mary-of-the-Woods.
Den 20. oktober 1908 skjedde en mirakuløs helbredelse av søster Mary Theodosia Mug etter at hun ba ved sin ordensgrunnleggerskes grav for at en annen søster skulle få bedre helse. Den 8. september 1909 ga biskop Francis Silas Chatard av det daværende bispedømmet Indianapolis tillatelse til at informasjonsprosessen for hennes saligkåring kunne åpnes. Denne prosessen ble avsluttet den 30. juni 1913. Fra september til november 1937 fortsatte prosessen med studier og intervjuer i bispedømmene Saint-Brieuc og Le Mans i Frankrike. Den 19. februar 1956 ble den apostoliske prosessen i Vatikanet formelt åpnet.
Den 22. juli 1992 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 7. juli 1997 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente helbredelsen av sr. Mary Theodosia Mug som et mirakel på hennes forbønn. Hun ble saligkåret av pave Johannes Paul II den 25. oktober 1998 på Petersplassen i Roma.
Den 28. april 2006 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente et nytt mirakel på hennes forbønn. Hun ble helligkåret den 15. oktober 2006 av pave Benedikt XVI på Petersplassen i Roma. Hennes minnedag er 3. oktober, men dødsdagen 14. mai nevnes også.