Den hellige Suibne moccu Urthrí (Suibhne) ble født på slutten av 500-tallet eller på begynnelsen av 600-tallet i Irland. Hans navn viser at han kom fra en mindre gruppe, Corcu Urthrí (Corco Fhirthri), attestert i forbindelse med det folket som var kjent som Luigni, begge bodde i det nordre Connacht og i Meath. Han ble på et tidspunkt munk i klosteret Iona i Skottland, som var grunnlagt av den hellige Kolumba av Iona (d. 597).
Etter at Ionas femte abbed, den hellige Ségéne (623-52), døde den 12. august 652, ble Suibne valgt til klosterets sjette abbed, og han står på listene som abbed Suibne I (652-57). Han var den andre abbeden etter den hellige abbed Fergna (605-23) som ikke var en slektning av Kolumba i familien Cenél Conaill, en del av klanen Uí Néill. Det kan ha vært ansett som klokt ikke å binde Iona for tett til Cenél Conaill, hvis makt etter at Cellach Cóel og Cellach mac Máele Coba døde i henholdsvis 654 og 658, fortsatte å falle fra det høydepunktet den hadde nådd rundt 640.
I Suibnes tid som abbed av Iona sendte den hellige Finan av Lindisfarne (d. 661) (Fínán), biskop av Northumbria, misjonærer til midtanglerne og deretter til Mercia, og også til Essex. Da Suibne døde, trolig den 11. januar 657, var Ionas autoritet derfor, direkte og indirekte, utstrakt i en stor bue fra Durrow midt i Irland, gjennom det nordlige Irland, Skottland, Northumbria, Mercia og så langt som til Themsen.