Den hellige Soter ble i følge LP født i Fundi (nå: Fondi) i Campania som sønn av Concordius.
Under Soter blir det sagt at man begynte å feire påsken som en årlig fest på søndag etter 14. nisan. Han beskrives som «nestekjærlighetens pave», og som den første pave sendte han et brev til kirken i Korint sammen med en pengegave til den nødstedte menigheten. Pengene skulle brukes til de fattige og de kristne som var dømt til arbeid i gruvene. Eusebius har bevart en takk fra Dionysios, biskop av Korint, som lovte at Soters brev deretter regelmessig ville bli lest ved gudstjenestene, slik som de hadde fortsatt å gjøre med det brevet de fikk av pave Klemens. Soter gir også Dionysios en reprimande for hans avslappede holdning til seksuell avholdenhet og hans toleranse overfor syndere.
Det blir også sagt at Soter stadfestet at ekteskapet var et sakrament, gyldig bare hvis det var velsignet av en prest.
LP hevder at Soter i et dekret bestemte at ingen munker skulle berøre den konsekrerte alterduken eller brenne røkelse under gudstjenestene. I noen manus står det «nonne» i stedet for «munk». Denne opplysningen er fra 500-tallet, og må tas for hva den er verdt.
Soter blir æret som martyr, men det finnes ingen sikre kilder for et martyrium. Han ble gravlagt på Callistus-kirkegården. Hans minnedag sammen med pave Caius den 22. april sto i den romerske kalenderen til 1969.