| Den hellige Stanislas Soltys (Kazimierczyk) (1433-1489) |
Den hellige Stanislas (pl: Stanislaw) ble født som Ludvig Soltys (Scholtis; Scoltetus) (pl: Ludwik) den 27. september 1433 i Kazimierz ved Kraków i Polen. Han var sønn av de fromme foreldrene Maciej og Jadwiga Soltys, og han fikk en fortreffelig kristen oppdragelse. Han fikk sin skolegang på en skole som ble drevet av «De regelbundne kannikene av Corpus Domini» i Kazimierz. Deretter studerte han på Jagiello-universitetet i Kraków og avsluttet studiene med doktorgrader i filosofi og teologi.
I 1456 trådte han inn hos de regelbundne kannikene i Kazimierz, som tilhørte kongregasjonen «Regelbundne kanniker av Lateranet» (Canonici Regulares Congregationis Lateranensis – CRL), som vier sitt liv til eukaristien og pleie av syke og fattige. Etter novisiatet avla han løftene og fikk ordensnavnet Stanislas av Kazimierz (pl: Stanislaw Kazimierczyk). Han ble presteviet og fremhevet seg spesielt som predikant og skriftefar. Han ble til slutt viseprior og novisemester i sitt kloster, deretter også professor i filosofi og teologi.
Alle biografier forteller at alle embetene for ham var en spore til fortsatt oppriktig streben etter fullkommenhet og hellighet. Han strevde fremfor alt etter en stadig mer intensiv utøvelse av dydene Guds- og nestekjærlighet, han hadde en svært stor andakt for Kristus i Det hellige sakrament, for den jomfruelige Guds Mor og for sin navnepatron, den hellige martyrbiskopen Stanislas, som han ofte pleide å be ved graven til.
Utslitt av sitt arbeid og strengheten og hardheten i sitt asketiske levevis døde han den 3. mai 1489 i Kazimierz, ennå ikke 56 år gammel. Han ble bisatt i kirken Corpus Domini i Kazimierz. Ryet om hans hellighet og historiene om mange bønnesvar ved hans grav bredte seg raskt over hele Polen, men først og fremst blant innbyggerne i Kazimierz, som i kannik Stanislas så sin skytshelgen.
Tradisjonen forteller om det vennskapelige forholdet mellom Stanislas og den hellige Johannes av Kety, hans professorkollega ved universitetet i Kraków. Blant hans venner var også flere salige: fransiskanerobservanten Simon av Lipnica, augustineren Jesaja Boner, den salige regelbundne kanniken Mikael Giedroyć og misjonæren Swietoslaw. Alle disse fremragende helgenaktige personlighetene og deres velgjørende innflytelse på det religiøse liv i bispebyen Kraków gjør at man kaller denne perioden i Krakóws liv for Felix Sæculum Cracoviæ, «Krakows lykkelige epoke».
Stanislas ble æret som salig allerede på 1500-tallet. En saligkåringsprosess ble igangsatt, men den ble flere ganger avbrutt. Den ble til slutt formelt introdusert i 1971 og åpnet i Roma i 1989. Han ble til slutt saligkåret den 21. desember 1992 ved at hans kult ble stadfestet av den ærverdige pave Johannes Paul II (1978-2005). Dekretet ble høytidelig annonsert den 18. april 1993 i Peterskirken i Roma, da paven saligkåret de to polske ordenssøstrene Maria Angela Truszkowska og Faustina Kowalska.
Den 19. desember 2009 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et nytt mirakel på hans forbønn, noe som åpnet veien for en snarlig helligkåring. Han ble helligkåret sammen med fem andre søndag den 17. oktober 2010 i St. Peter i Roma av pave Benedikt XVI. Stanislas' minnedag er dødsdagen 3. mai.