| Den hellige Secundus av Asti (d. ~119?) |
Den hellige Secundus (it: Secondo) ble født i det første århundret e.Kr. i Asti i regionen Piemonte i Nord-Italia. Han var en hedensk patrisier og underoffiser i den keiserlige hær og velkjent i Asti. Ifølge sine acta var han en dypt religiøs mann, men disse sene aktene knytter ham til skikkelser av tvilsom historisk verdi. De forteller at han pleide å besøke de kristne i fengselet, og disse møtene gjorde at han fikk en dyp beundring for dem som var villige til å bli fengslet og endog drept for sin tros skyld.
En av dem som han pleide å besøke i fengselet, var den hellige Calocerus av Brescia (it: Calogero), som lærte ham om den kristne tro. Keiser Hadrian (117-38) sendte Sapricius (it: Sapricio, Saprizio) til Asti for å erstatte prefekten Antiokus, og da Secundus hørte at han hadde kommet til byen, gikk han for å treffe ham. Han spurte prefekten hvilken forbrytelse Calocerus hadde blitt fengslet for. Sapricius forklarte at han overtalte folket til å forakte gudene. I tillegg la han til at han hadde fått vite at det var en kristen i Tortona ved navn Marcian (Marcianus, Martianus; it: Marciano, Marziano), og han ønsket å dra dit. Secundus ba om å få bli med ham, noe Sapricius gikk med på. Da Calocerus hørte dette, forutsa han at Secundus ville motta dåpen og vende tilbake til Asti, hvor han ville møte martyrdøden. Da Secundus kom til Tortona, ble han møtt av den kristne Marcian, som viste seg å være byens biskop, og han sa det samme som Calocerus hadde sagt. Sapricius arresterte Marcian og satte ham i fengsel.
I Tortona skilte Secundus og Sapricius lag, og Secundus dro til Milano, hvor han møtte de hellige brødrene Faustinus og Jovita av Brescia (d. ca 121). Faustinus døpte ham og ga ham Herrens legeme til å spise og også til å ta med seg til Marcian og Calocerus som et tegn på at han virkelig var blitt døpt. Da Secundus kom tilbake til Tortosa, oppsøkte han biskop Marcian i fengselet og ga ham sakramentet og ba ham be for seg. Neste dag ble Marcian kalt til å møte for Sapricius og kommandert til å ofre til gudene eller bli drept med sverd. Da han nektet å begå en slik blasfemi, ble han tatt med utenfor byen og halshogd.
Til sin overraskelse hørte Sapricius at Secundus hadde gravlagt Marcians legeme. Han tilkalte Secundus, som avslo å treffe ham og sa at prefekten hadde blodet til en rettferdig og uskyldig mann på hendene. Tre ganger sendte Sapricius bud etter ham og tre ganger nektet Secundus. Til slutt ble Secundus satt i fengsel, men neste dag ble han tvunget til å møte for prefekten. Han innrømmet fast at han var blitt en kristen. Sapricius bønnfalt ham, men til ingen nytte. Da fikk han ham torturert og sendte ham tilbake til fengselet.
Deretter tar historien av inn i det mirakuløse. Neste dag ble fengselet funnet lukket og låst, men det var ikke noe tegn til Secundus. Den rasende Sapricius ga da ordre om å vende tilbake til Asti. Han ville la sitt raseri gå ut over Calocerus, som han visste at han hadde i sin vold. Da hans tjenere dro til fengselet for å hente Calocerus, fant de til sin store overraskelse Secundus sammen med ham. Begge fikk ordre om å ofre til de romerske gudene, men begge nektet. Calocerus ble da slått og sendt tilbake til fengselet, og han skal senere ha lidd martyrdøden nær Albenga ved kysten i Liguria. Secundus ble derimot straks tatt med utenfor byen og halshogd. Det var den 29. mars i år 119 eller 120 (?)
Secundus' acta, samlet av bollandistene fra fire manuskripter, er en sen komposisjon, men det er ingen tvil om at han virkelig døde for sin tros skyld som en av de første martyrene i Piemonte og ble æret i Asti fra de tidligste tider. Det er kjent at en kirke ble viet til ham i området så tidlig som på 800-tallet. Det er i dag en kollegiatskirke ved navn San Secondo i Asti. Hans relikvier oppbevares i Asti, og han er byens skytshelgen.
Ifølge den nye utgaven av propriet for Piemonte til Missale Romanum led Secundus martyrdøden den 29. mars i 119/120. Martyrologium Romanum, den offisielle, men ufullstendige listen over hellige som er anerkjent av Den katolske kirke, har hans notis den 30. mars, mens kilden Butler's Lives of the Saints plasserer ham under 31. mars. I byen og bispedømmet Asti feires han høytidelig den første tirsdagen i mai.
Manuskriptet (codex) som kalles Codice della Catena i Torinos historiske arkiv, avbilder seks helgener som er populære i Torinos religiøse tradisjon. På bildet ses fra venstre de hellige Octavius av Torino, Maximus (den første biskop av Torino), Adventor og Solutor av Torino, Johannes Døperen og Secundus av Asti. Under de hellige er oksen, som er symbolet for kommunen, og hertugdømmet Savoias fane med det hvite korset på rød bunn.
Secundus' attributter i kunsten er palme, sverd og banner. Han avbildes som soldatmartyr, ofte med en hest. Dette har gjort at mange feilaktig har assosiert ham med Den tebanske legion under kommando av den hellige Mauritius, som led martyrdøden i forfølgelsene rundt 287 (rundt 305?) under keiser Diokletians (284-305) medregent i vest, Maximian Herculeus (286-305). Ofte skyldes dette sammenblanding med to piemontesiske martyrer som angivelig skal ha tilhørt Den tebanske legion, de hellige Secundus av Salussola, som også æres i Torino og Ventimiglia, og Secundus av Pinerolo.
Den italienske maleren Bernardo Strozzi (ca 1581-1644) malte rundt 1640 bildet «St. Secundus og engel», som henger i Eremitasjemuseet i St. Petersburg i Russland.