Den salige Rainer (Reiner, lat: Rainerius, Raynerius) ble født på slutten av 1100-tallet, sannsynligvis i nærheten av Groningen i Friesland. Rundt 1210 slo han seg ned som rekluser (innemurt munk) i en celle som var murt inn mot katedralen i Osnabrück i Nord-Tyskland. Her tilbrakte han de siste 22 år av sitt liv og fikk tilnavnet «Inclusus» (innelukket).
Hans liv besto nå bare av bønn og botsøvelser. Han sov knapt, spiste aldri kjøtt eller melmat, men tillot seg å spise ørlite fisk etter inntrengende råd fra sin skriftefar. Dessuten snøret han inn kroppen med jernringer. Da noen en gang spurte ham hvorfor han gjorde dette, svarte han; «Som Jesus Kristus led for meg med alle sine lemmer, så vil også jeg lide for ham i alle mine lemmer».
Da Rainer kjente at døden nærmet seg, åpnet han sin celle og geistlige fra byen brakte ham de siste sakramentene. Den 11. april 1233 [1237?] døde han en fredelig død. På hans grav skal det snart ha skjedd mirakler. Hans minnedag er dødsdagen 11. april. Han fremstilles i eneboerdrakt i bønn i sin celle, med kors og pisk.