| De hellige Gregor Opplyseren, Rhipsime og Gaiana |
De hellige Rhipsime (Hrip'sime; lat: Ripsimis) og Gaiana og deres ledsagere har tradisjonelt blitt æret som de første martyrene i den armenske Kirken (protomartyrer), men ingen pålitelige detaljer om dem er bevart. Deres legende er knyttet til legenden om den hellige Gregor Opplyseren (260-330), Armenias apostel, men den er uten historisk verdi. De kan ha blitt drept i de forfølgelsene som gikk forut for kong Tiridates' (287-318) og hans families dåp, men alle de maleriske detaljene tilhører nok fabelverdenen.
Legenden forteller at Gaiana var leder av en gruppe fromme kvinner i Roma. Keiser Diokletian (284-305) hadde på denne tiden bestemt seg for å gifte seg, og han sendte en maler rundt i Roma for å male portretter av alle kvinnene som syntes som et passende parti for ham. Maleren utførte sitt oppdrag med en slik grundighet at han trengte inn i Gaianas hus og malte portretter av noen av hennes kristne jomfruer.
Da Diokletian undersøkte portrettene, falt hans valg på Rhipsime, en jomfru av edel byrd og medlem av Gaianas kommunitet, og hun ble informert om den æren som var tilfalt henne. Men hun var ikke begeistret, og Gaiana var så redd for hva keiseren kunne komme til å gjøre at hun straks beordret at kommuniteten skulle forlate Roma.
De gikk om bord på et skip og seilte til Alexandria i Egypt. Derfra dro de gjennom Det hellige Land og til Armenia, hvor de slo seg ned i den kongelige hovedstaden, Valarshapat, residens for kong Tiridates IV (298-330), og de tjente til livets opphold gjennom å veve. Rhipsimes store skjønnhet tiltrakk seg snart oppmerksomhet, men nyheten nådde åpenbart raskere til Roma enn til kongens ører, for keiser Diokletian skrev til kongen og ba ham drepe Gaiana og sende Rhipsime tilbake til Roma – hvis han ikke ønsket å beholde henne selv.
Deretter sendte kong Tiridates en delegasjon for å hente henne til palasset med stor prakt. Men da kongens menn kom til klosteret, ba Rhipsime til Gud om å bli reddet. Da brøt det straks ut et voldsomt tordenvær slik at hoffmennenes hester og deres ryttere ble spredt i forvirring.
Da Tiridates hørte dette og at jenta nektet å komme, ga han ordre om at hun skulle hentes med makt. Da hun ble ført frem for ham, ble han så tiltrukket av hennes skjønnhet at han straks prøvde å omfavne henne. Men Rhipsime ikke bare strittet imot, hun kastet også kongen forsmedelig i gulvet. Den rasende kongen ga ordre om at hun skulle fengsles. Men hun rømte og vendte tilbake til sine ledsagere om natten.
Da det om morgenen ble oppdaget at hun hadde unnsluppet, sendte kongen soldater etter henne med ordre om at hun skulle dø og alle henne ledsagere med henne. Rhipsime ble stekt levende og fikk lem etter lem revet av, og Gaiana og de andre, som til sammen var 35, ble også brutalt slaktet. Den hellige Mariamne ble dratt fra sykesengen for å møte martyrdøden. Denne massakren fant sted den 5. oktober rundt 312 (rundt 290?).
En versjon av legenden sier at det var en eneste overlevende, nemlig den hellige Nino (hun kaltes Christiana i Martyrologium Romanum frem til den siste revisjonen i 2001), som dro til Georgia i Kaukasus og ble dette landets apostel.
Deres kult i Armenia var tidlig, og den ble svært utbredt. Deres minnedag er 29. september og deres navn står i Martyrologium Romanum. Armenerne feirer dem mandag etter påskeoktaven. Deres relikvier æres i Etchmiadzin ved Valarshapat, hvor patriarkatet til Armenias apostoliske kirke befinner seg. Dagens kirke stammer fra 618/19.