Den salige Raimund av Capua (~1330-1399)

Den salige Raimund delle Vigne [de Vineis] (Raymond; it: Raimondo; lat: Raimundus) ble født rundt 1330 i Capua nord for Napoli i provinsen Caserta i regionen Campania i Sør-Italia. Han kom fra den adelige familien delle Vigne, og hans forfedre hadde vært tjenestemenn i keiserlig tjeneste. Han studerte jus ved universitetet i Bologna da han i 1350 sluttet seg til dominikanerordenen (Ordo Fratrum Praedicatorum – OP).

Han underviste og var prior i ulike klostre i Italia. Fra 1363 til 1366 og i 1374 var han sjelesørger for søstrene i Montepulciano, hvor han i 1366 skrev en biografi (legende) om den hellige Agnes av Montepulciano. Han ble som 37-åring utnevnt til prior for Santa Maria sopra Minerva i Roma (1367-70 og 1378) og tjente deretter som lektor i Santa Maria Novella i Firenze (1374-77) og fra 1374 i Siena, hvor han møtte den hellige Katarina av Siena. Han ble hennes åndelige veileder fra 1376 og var hennes «høyre hånd». Som hennes skriftefar tillot han henne å motta kommunion så ofte hun ville.

Raimund hjalp til med å pleie ofrene for en pest som hadde rammet Siena, men ble selv smittet. Han ble helbredet gjennom Katarinas bønner. Sammen med henne arbeidet han for et korstog mot tyrkerne i Det hellige land, forsøkte å skape fred mellom Firenze og Den toskanske liga og paven, som da var i Avignon, og prøvde å overtale pave Gregor XI (1370-78) til å vende tilbake til Roma. Da Gregor døde i 1378, støttet de pave Urban VI (1378-89) mot motpaven Klemens VII (1378-94), hvis valg begynte Det store skismaet. Raimund ble sendt til Frankrike av Urban for å vinne støtte fra kong Karl V (1364-80), et forsøk som ikke lyktes, og under reisen ble han truet på livet av Klemens' soldater.

Etter Katarinas død i 1380 ble Raimund leder for hennes «familie», og han fortsatte anstrengelsene for å få en slutt på skismaet. Samme år ble han valgt til leder (generalmagister) for den delen av dominikanerordenen som støttet pave Urban. Han gjenskapte disiplinen og etablerte flere hus som fulgte en streng regel. Hans reformer er grunnen til at han omtales som ordenens annen grunnlegger. Han skrev den første biografien om Katarina.

Han døde den 5. oktober 1399 i Nürnberg i Bayern i Tyskland, hvor han arbeidet for en reform av de tyske dominikanerne. Han ble saligkåret den 15. mai 1899 ved at hans kult ble stadfestet av pave Leo XIII (1878-1903). Hans minnedag er dødsdagen 5. oktober.