Hun følte seg kalt til ordenslivet, så den 4. mai 1820 trådte hun inn i benediktinerinneklosteret (Ordo Sancti Benedicti – OSB) Santa Lucia i Trevi sør for Foligno i Umbria, som var grunnladt i 1344. Hun trådte inn ikke lenge etter at klosteret var gjenåpnet etter Napoleons stenging. Hun fikk ordensnavnet Maria Luisa Angelica. Hennes korte liv var preget av et intenst åndelig liv, ledsaget av ekstraordinære hendelser og mystiske nådegaver. I 1837 ble hun abbedisse i klosteret, hvor hun fikk den fullstendige monastiske observans til å blomstre igjen. De tre fromme praksiser som hun hadde utøvd siden barndommen, viser oss hennes formidable vitnesbyrd: Tilbedelsen av det hellige Sakrament, kontemplasjon av den korsfestede med kjærlig tillit til hans hellige hjertes uendelige nåde og full bevissthet om møtet med Ham og med brødrene i den hellige kommunion.
Hun utøvde en botspraksis som i dag synes nesten umulig. Hun prøvde å påføre sitt legeme Herrens smerte, piskingen, tornekronen, slagene, stigmata i siden og på hendene. Herren manifesterte i henne et kontinuerlig ønske om å delta i alle hans lidelser. Hun fikk også smake alle djevelens listige knep som stadig trakasserte henne og slo henne med skrekk om natten. Hun ble plaget i fem år av sin åndelige veileder, kardinal Ignazio Cadolini, først biskop av Spoleto og deretter av Ferrara, som ønsket å tvinge henne til å anerkjenne hennes visjoner som djevelens og hans stolthets verk. Hun hadde en åpenbaring av Jesus i skikkelse av en pilegrim i det store parlatoriet, hvor man ved siden av det siste gitteret til høyre noen ganger selv i dag kan kjenne en herlig aroma.
Maria Louise døde etter å ha gjennomlidd alle øyeblikkene av Herrens lidelse, den 12. september 1847 klokken 15, i et avsluttende møte med den lidende brudgom. Hun var bare 48 år gammel. Hun er gravlagt i kirken Santa Lucia, nær porten som fører inn til koret, grundig restaurert bak en ny plakett i 1950. I klosteret oppbevares mange av hennes brev, noen originale og noen kopiert av hennes skriftefar, jesuittpateren Paterniani. Han skrev den første biografien, som ble trykt i 1870.
I 1914 ble hennes saligkåringsprosess åpnet, men den ble suspendert på grunn av Første verdenskrig. Den 13. desember 1987 ble prosessen åpnet på nytt på bispedømmenivå, og i 1998 ble Positio oversendt Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Den 1. juli 2010 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 19. desember 2011 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn.
Maria Louise ble saligkåret lørdag den 10. november 2012 i Spoleto i provinsen Perugia i regionen Umbria i Midt-Italia. Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans personlige utsending, i dette tilfelle kardinal Angelo Amato SDB, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Hennes minnedag er dødsdagen 12. september.
Kilder: santiebeati.it, it.wikipedia.org, chiesaumbra.it, protrevi.com, monasterosantalucia.it, monasterosantalucia.it - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden Opprettet: 10. november 2012