De hellige Processus og Martinian (lat: Martinianus) skal i følge den upålitelige legenden fra 500-tallet ha vært to hedenske soldater i Mamertin-fengslet i Roma, hvor de var sjefsfangevokterne for de hellige apostelfyrstene Peter og Paulus før deres henrettelser. Legenden forteller at de ble omvendt til kristendommen og døpt av Peter. I en av Romas katakomber finnes en gammel freske som viser apostelen Peter som slår på en klippe som Moses gjorde for å få en kilde til å velle frem, og fra den enten døper han eller gir vann til to soldater. Dette er Processus og Martinian. Legenden forteller at de tilbød Peter å unnslippe, men i stedet fikk han kilden til å springe frem og døpte dem.
Åpent bekjente de sin kristne tro, og ble derfor arrestert av Paulinus, offiseren som hadde ansvaret for det romerske fengselet, og dømt til døden noen år etter Peter og Paulus. De led martyrdøden ved å bli halshogd av sverd rundt år 70 i Roma. En kvinne ved navn Lucina tok deres legemer og gravla dem på Damasus' kirkegård ved den andre milesteinen på Via Aurelia.
Allerede på 300-tallet ble det bygd en kirke over deres graver ved Via Aurelia. Her holdt den hellige pave Gregor I den Store (590-604) en preken på deres festdag, hvor han refererte til nærværet av deres legemer, til helbredelsen av syke, til sjikanering av edsbrytere og helbredelsen av besatte der. Denne kirken finnes ikke lenger, men på 800-tallet overførte den hellige pave Paschalis I (817-24) deres relikvier til Peterskirken, hvor de fortsatt hviler under et alter i søndre tverrskip.
Deres minnedag er 2. juli og deres navn står i Martyrologium Romanum. Ved kalenderreformen i 1969 ble deres minnedag fjernet fra den universelle kalenderen og henvist til lokale og spesielle kalendere. I den gamle norske kalenderen sto de oppført på 3. juli – kanskje fordi den hellige Svithun ble feiret den 2. juli (Syftesok).