Den hellige Plautilla (Plautilia) skal ha levd i det første århundret i Roma. Notisene om henne er knappe og motstridende, men den vanligste versjonen hevder at Plautilla var en ung enke i Roma som ble imponert av forkynnelsen til apostlene i den evige stad og ble døpt av Peter.
Hun hadde vært gift med en tidligere romersk prokonsul som tilhørte Flavius (gens Flavii), en romersk slekt og et keiserdynasti (Det flaviske dynasti) under keiserne Vespasian (69-79) og hans sønner Titus (79-81) og Domitian (81-96). De kom til makten i 69 under den første borgerkrigen siden begynnelsen av regjeringstiden til Augustus, kjent som «De fire keiseres år». Hun skal ha vært søster til den hellige martyren Titus Flavius Klemens, romersk senator, og til Faustinus, far til den senere hellige pave Klemens I (88-97).
Plautilla var angivelig mor til den hellige Flavia Domitilla d.y. Det var to kvinner ved navn Flavia Domitilla som ofte blir blandet sammen. Det har også levd flere kvinner ved navn Flavia Domitilla, og deres livshistorier er delvis blandet sammen med hverandre. Det finnes også keiserlige ikke-helgener ved samme navn, som Flavia Domitilla den yngre eller Minor (ca 45-ca 66), som var eneste datter av keiser Vespasian («vår» Flavia Domitilla blandes ofte sammen med henne), og Flavia Domitilla den eldre eller Major (d. før 69), Vespasians hustru og Flavia Minors mor.
Legenden forteller at Plautilla ble døpt av den hellige apostelfyrsten Peter sammen sin datter og to av hennes kammertjenere, de hellige Nereus og Achilleus, før Peter forlot Roma (ca 60-62). Ifølge kristen tradisjon skal hun også ha vært vitne til henrettelsen av den hellige apostelen Paulus sammen med de hellige Basilissa og Anastasia, som angivelig ble henrettet under keiser Nero etter å ha innrømmet at de var kristne.
Ifølge Paulus’ lidelseshistorie skal Plautilla like før Paulus’ martyrium ved halshogging ved Via Ostia, i nærheten av Roma, ha stått i folkemengden som hadde samlet seg til henrettelsen. Han ba henne om å gi ham sitt slør til bind for øynene under henrettelsen. Plautilla innvilget ønsket og ble spottet av vaktene for å kaste bort et så kostbart plagg på en dødsdømt mann. Natten etter viste Paulus seg for Plautilla for å gi tilbake det sløret hun lånte ham, nå med flekker av hans blod. Denne scenen er hyppig avbildet, for eksempel i katedralen i Chartres i Frankrike, men også på den sentrale bronsedøren til Peterskirken (Porta Filarete), som anses for å være en nøyaktig kopi av den opprinnelige døren til basilikaen bygd på 300-tallet. Øverst i panelet ser vi Paulus gir Plautilla sløret tilbake. Nederst til høyre blir Paulus halshogd med bind for øynene.
Plautilla døde en naturlig død rundt år 67, men noen kilder mener at hun led martyrdøden i forfølgelsene i Roma under keiser Nero (54-68), kanskje i år 67, kort tid etter Peters og Paulus’ martyrium. Hennes levninger hviler angivelig i den romerske basilikaen Santi Nereo ed Achilleo. Etter hennes død ble datteren Flavia Domitilla forlovet med sønnen til en senator ved navn Aurelian, og ifølge legenden var det fordi hun avviste dette ekteskapet at Nereus og Achilles, tre andre kristne helgener, to av hennes venner og deres forloveder ble henrettet, og hun selv ble henrettet mellom ca 96 og 98.
Plautillas minnedag er 20. mai, som ikke står i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004). Men hun ble nevnt i den førkonsiliære utgaven:
Romae sanctae Plautillae, feminae Consularis, quae beatorum Martyrum Flavii Clementis Consulis soror et Flaviae Domitillae Virginis mater exstitit; atque, a sancto Petro Apostolo baptizata, omnium virtutum laude refulgens, quievit in pace.
I Roma, den hellige Plautilla, hustru til en konsul, som var søster til den salige martyr Flavius Klemens, konsul, og mor til den salige Flavia Domitilla, jomfru. Hun ble døpt av den hellige apostelen Peter, og etter å ha gitt et eksempel på alle dyder, døde hun i fred.
Plautilla er best kjent som et element i uenigheten om identiteten til den hellige Flavia Domitilla. Faktisk har det i over et århundre vært en debatt om hvorvidt den gamle kristne tradisjonen var gal, og at Flavia Domitilla ikke var niesen til konsulen Titus Flavius Klemens, men hans hustru, noe som ville innebære at Plautilla ikke var hennes mor, til tross for hva flere kilder sier i den gamle tradisjonen. Denne debatten har viktige historiske implikasjoner, blant annet hvorvidt det var en forfølgelse under Domitian, eller om det var et veldig stort antall fra gens Flavii som gikk over til kristendommen så tidlig som på 60-tallet.
Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, CatholicSaints.Info, fr.wikipedia.org, en.wikipedia.org, de.wikipedia.org, it.wikipeia.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 13. januar 2016