Den hellige Pimen (Poemen; ru: Пимен) ble født en gang på 1000-tallet i Russland. Han ble munk i Huleklosteret i Kiev, i dag hovedstaden i Kyjiv i Ukraina.
Huleklosteret ble grunnlagt i 1051 av den hellige Antonios Petsjerskij (983-1073). Klosteret ligger på en bratt skråning på vestbredden av elven Dnjepr sør for dagens bysentrum, og består av et forgrenet system av huler og underjordiske kirker. Klosteret består av to områder. Den eldste delen kalles nå «Nedre lavra» eller «De fjerne hulene». Da Antonios i 1057 trakk seg tilbake til en nærliggende hule hvor han gravde seg en ny celle, ble dette starten på «Øvre lavra» eller «De nære hulene» (ru: Blizjnie pesjtsjery), som også kalles St. Antonios-hulene. De fjerne hulene kalles også St. Theodosios-hulene etter klosterets andre hegumen, den hellige Theodosios Petsjerskij (ca 1008-74). I 1926 stengte sovjetregjeringen Huleklosteret, og først i 1992 vendte de ortodokse munkene tilbake.
Pimen levde et temmelig strengt liv med sterk faste og fikk derfor tilnavnet «fasteren». På grunn av sin askese fikk han helbredende evner og evnen til innsikt. Hans åndelige sønn i klosteret var den hellige Kuksja, som forlot klosteret for å forkynne evangeliet for den avgudsdyrkende østslaviske stammen vjatitsjene (ru: вятичи) ved elven Oka, nordøst i dagens Russland. Der utførte han mange mirakler og omvendte mange. Men stammens prester, som var rasende over ødeleggelsen av deres gudebilder, hogg hodet av Kuksja og hans disippel Nikon. Dette skjedde en gang etter 1114.
Samme dag som Kuksja døde, sto hans åndelige far Pimen midt i klosterkirken og proklamerte med høy røst: «Vår bror Kuksja har blitt drept i dag». Pimen døde samme dag. Begges relikvier oppbevares i De nære hulene i Huleklosteret.
Deres felles minnedag er 27. august. I tillegg feires de den 28. september, som er synaxis (= fellesfest) for de hellige fra «De nære hulene» i Huleklosteret i Kiev. I tillegg feirer Den ortodokse kirke på andre søndag i fastetiden en «Synaxis for alle de monastiske fedre i Huleklosteret».