Den salige Pelbart (lat: Pelbartus; ung: Pelbárt) ble født rundt 1435 i Temesvár, som da lå i kongeriket Ungarn, men som når er Timișoara i Romania. Hans fars navn kan ha vært Ladislas (ung: László), men ingenting er kjent om hans barndom. Han skrev seg i 1458 inn som Pelbartus Ladislai de Temesvar på Det jagellonske universitetet i Kraków i Polen. Der avla han i 1463 eksamen i teologi. Etter videre studier ble han magister i teologi, og han forlot trolig Kraków i 1471.
Det var trolig på polsk jord han sluttet seg til fransiskanerordenens observantgren (Ordo Fratrum Minorum (Regularis) Observantiae – OFMObs). I 1480 bodde han i klosteret i Ozora. I løpet av pesten i Polen i 1480 ble han syk flere ganger, men han ble alltid helbredet, etter å ha sendt bønner til Jomfru Maria døgnet rundt. Han nevnes i 1483 i dokumenter fra fransiskanerklosteret i Buda, Ungarns hovedstad, hvor han underviste i Peter Lombards «Sentenser» og i gammeltestamentlig og nytestamentlig eksegese.
Samme år begynte han også offentliggjøringen av sine prekener på latin og i sitt første verk Stellarium coronae beatae Mariae Virginis utla han i prekener til Mariafester i tolv bøker med til sammen rundt 300 prekener, samt blant annet også tallsymbolikken i Johannes’ Åpenbaring. I tillegg skrev han en kommentar til Salmenes bok (Expositio Psalmorum) samt den omfangsrike Sermones med mer enn 500 prekener. Hans arbeider var svært kjente og ble fra 1498 trykt i stadig nye opplag, fremfor alt i Haguenau (ty: Hagenau) i Alsace/Elsass. Han skrev på latin, noe som var vanlig i klostre og blant de lærde.
Pelbart skrev levende og klare tekster, hvor hans skolastiske utsagn ble understreket av utallige sitater fra Bibelen og antikk litteratur. Men i tekstene finnes også legender og overleveringer fra det ungarske folkedypet samt lærerike korthistorier. Han forteller også leseren om oppbygningen av en fengslende preken, og han understreker nødvendigheten av å ta hensyn til tilhørernes bakgrunnskunnskaper og bruke enkle og korte eksempler. Pelbarts verker var til stor inspirasjon for senere ungarske skribenter.
Pelbart av Temesvár/Timisoara var en av de fransiskanerne som tilskrives fremme av andakten for Marias syv gleder. Noen av de andre er de hellige Bonaventura (ca 1221-74), Bernardin av Siena (1380-1444) og Johannes av Capestrano (1386-1456) og den salige Cherubinus av Spoleto (1414-84). Hans overordnede ønsket å gi mindre utdannede prester på landet mulighet til å forberede enklere prekener, så han ble sendt for å undervise studenter i provinsen. Fra 1483 underviste han i Buda og Esztergom. Han bodde mellom 1494 og 1497 i fransiskanerklosteret i Esztergom og var leder av huset. Det fransiskanske gymnaset Pelbárt av Timisoara (Temesvári Pelbárt Ferences Gimnázium) i Esztergom bevarer minnet om ham.
Pelbart døde den 22. januar 1504 i Buda, rundt sytti år gammel. Hans siste verk i fire bøker, Aureum sacrae theologiae rosarium iuxta quattuor sententiarum libros, ble fullført av hans elev Osvald av Lasko. Etter hans død ble hans verker utgitt i mange opplag, både på latin og oversatt til ungarsk. De ble lenge regnet blant klassikerne innen prekenlitteraturen. Pelbarts skrifter er fortsatt en vitenskapelig betydelig kilde til den ungarske litteraturen i senmiddelalderen.
I Ungarn regnes han som salig (Boldog Temesvári Pelbárt), og hans minnedag er 27. mai, men han nevnes også den 13. november, når ungarerne feirer alle hellige og salige uten egen minnedag.
Kilder: Bautz, de.wikipedia.org, hu.wikipedia.org, zeno.org, katolikus.hu, kincseslada.hu - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 29. mars 2016