1. Den salige Paulus Yun Ji-chung (*) [Yun Chich’ung], koreansk legmann, ble født i 1759 i Janggu-dong i Jinsan i Jeolla-do i Sør-Korea. Han kom fra en berømt adelsfamilie og hans voksennavn var ‘Uyongʼ. Hans yngre bror, den salige Frans Yun Ji-heon (1764-1801) (nr 52), skulle lide martyrdøden i Jeonju under Shinyu-forfølgelsen i 1801.
Paulus Yun, som var intelligent og pålitelig, viet seg til studier fra en tidlig alder. Han besto den første statseksamenen våren 1783. Rundt denne tiden fikk han vite om den katolske tro fra sin fetter Johannes Jeong Yak-yong (1762-1836), en sønn av hans fars søster som ofte ble kalt bare ‘Dasan’, og han begynte å lese bøker om den. Etter å ha studert katolsk doktrine i tre år, ble han døpt i 1787 av Peter Yi Seung-hun (1756-1801).
Paulus Yun underviste sin mor, sin yngre bror Frans Yun og sin salige fetter Jakob Kwon Sang-yeon, en sønn av hans mors søster, i katekismen og introduserte dem for Den katolske kirke. Han forsøkte også å forkynne evangeliet sammen med den salige Augustin Yu Hang-geom (1756-1801) (nr 51), en inngiftet slektning som skulle bli martyrdrept sammen med Paulus’ bror Frans.
Mørke skyer begynte å samle seg i 1791. To år tidligere hadde Paulus Yun, som var en av de første som var blitt døpt, dratt til Beijing og blitt fermet (konfirmert). Roma hadde forbudt katolikker å utføre forfedreriter, og i 1790 ble dette forbudet strengt gjennomført av den portugisiske fransiskanske biskopen av Beijing (1783-1808), Alexandre de Gouvea [Gouveia] TOR (1731-1808). Da biskopens dekret forbød praksisen med forfedreriter, brant Paulus Yun og hans fetter Jakob Kwon sine åndetavler. Da Paulus’ mor, tante til Jakob Kwon, døde sommeren 1791, utførte Paulus begravelsesseremonien i henhold til den katolske ritus i stedet for den konfusianske, noe som var i tråd med morens vilje.
Svært snart spredte familien et rykte om at Paulus Yun ikke hadde fremført forfedreritene i begravelsen til sin mor og at han hadde brent åndetavlen. Da ryktet nådde det kongelige hoff, vakte det raseri. Siden forfedredyrking var kjerneverdien i konfusianismen, var katolikkenes avvisning av den svært kontroversiell blant konfusianske akademikere som var tjenestemenn og hadde politisk makt. Etter en stund ga hoffet ordre til dommeren i Jinsan om å arrestere Yun Ji-chung og Kwon Sang-yeon.
Da Paulus Yun hørte denne nyheten, søkte han tilflukt i Gwangchoen i Chungcheong-do og Jakob Kwon gikk i dekning i Hansan i Chungcheong-do. Da arresterte dommeren i Jinsan Paulus Yuns onkel i stedet for dem. Da Paulus Yun og Jakob Kwon fikk høre dette, forlot de sine gjemmesteder og overga seg til dommeren i Jinsan. Det var rundt midten av oktober 1791.
Først prøvde dommeren i Jinsan å overtale dem til å fornekte sin tro, men de sa at det ikke kom til å skje under noen omstendigheter. De slo ettertrykkelig fast at den katolske lære er den sanne lære. Da dommeren forsto at han ikke kunne få dem til å endre mening, ga han ordre om at de skulle overføres til guvernøren i Jeonju.
Paulus Yun og Jakob Kwon ble avhørt fra dagen etter at de kom til Jeonju. Guvernøren forsøkte med alle mulige midler å få navnene på andre katolikker fra dem, men alle hans anstrengelser var forgjeves. De forsvarte sin tro med besluttsomhet og ytret sikke et eneste ord som kunne skade Kirken eller andre katolikker. Paulus Yun påpekte spesielt, punkt for punkt, det irrasjonelle i de konfusianske forfedreritene ved å forklare Den katolske kirkes lære. Dette gjorde guvernøren rasende, og han ga ordre om at de skulle straffes hardt. Paulus Yun og Jakob Kwon var allerede forberedt på å dø for Gud. Deres eneste svar var: «Vi tjener Gud som vår ‘Store far’, derfor kan vi ikke tilbe ham ved å være ulydige mot hans bud».
Guvernøren av Jeonju fikk dem til slutt til å skrive sine siste erklæringer og overga dem til det kongelige hoff. Enda en gang ble hoffet opprørt over disse og spenningene var store. Ministrene ved hoffet krevde at «Yun Ji-chung og Kwon Sang-yeon skulle halshogges». Kongen aksepterte ministrenes syn, og til slutt ga han tillatelse til henrettelsen.
Dette er et utdrag av guvernørens rapport til det kongelige hoff: «Selv om kroppene til Yun Ji-chung og Kwon Sang-yeon var helt dekket av blod, reagerte de ikke en gang med et stønn. De nektet å fornekte sin tro på Gud og sa: ‘Guds lære er svært streng, så vi kan ikke være ulydige mot ham, selv om vi kan være ulydige mot våre foreldre og kongen’. De sa at det var en stor ære å dø for Gud under bladet av en kniv».
Så snart den juridiske avgjørelsen nådde guvernøren i Jeonju, ble Paulus Yun og Jakob Kwon dratt ut av fengselscellen tatt med utenfor Sørporten i Jeonju. Paulus Yun så like lykkelig ut som en som går til en bankett. Han forklarte ustoppelig den katolske lære til folket som fulgte dem. Den 8. desember 1791 (den 13. november etter månekalenderen), ble de halshogd og døde som martyrer i Jeonju i Jeolla-do i Sør-Korea mens de ba til Jesus og Maria. Paulus Yun var 32 år gammel. Paulus Yun og Jakob Kwon var de første martyrene for den katolske tro i Korea som har blitt saligkåret. Lederen for den neste store gruppen av martyrer, som ennå ikke har blitt saligkåret, Johannes Baptist Yi Byeok (1754-85), ble drept enda tidligere.
Familiene måtte vente i ni dager før guvernøren ga tillatelse til å frigi levningene til Paulus Yun og Jakob Kwon for begravelse. De ble overrasket over å finne at begge martyrene så ut som om de nettopp var blitt halshogd, og blodflekkene så nye og friske ut. De troende dyppet lommetørklær i martyrenes blod og sendte noen av dem til biskop Gouvea i Beijing. Noen syke mennesker som var i livsfare, fikk helsen tilbake ved å berøre disse lommetørklærne.
Denne henrettelsen ble fulgt av en forfølgelse av kristne i en massiv skala. Dette ble kalt «Shin Hae-forfølgelsen». Paulus Yun Ji-chung var den første koreaneren fra en koreansk overklassefamilie som led martyrdøden, og mange andre fra adelen ble sendt i eksil eller drept som ham. Myndighetene utstedte da en offisiell erklæring som definerte kristendommen, som var kommet til landet i 1784, som en «ond kult» som ødela menneskelige forbindelser og den tradisjonelle moralske orden. Noen koreanere som først hadde vært sympatisk innstilt til kristendommen, ble forferdet over Kirkens avvisning av deres hellige tradisjoner og vendte kristendommen ryggen. Paulus’ fetter Johannes Jeong Yak-yong kan godt ha vært blant dem.
De første 103 koreanske martyrene ble helligkåret den 6. mai 1984 i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Disse martyrene døde alle i periodene 1838-46 og 1866-67. Etter helligkåringen følte Den katolske kirke i Korea at de martyrene som døde i de andre forfølgelsene, også fortjente å bli anerkjent, så i 2003 begynte saligkåringsprosessen for 124 martyrer som døde in odium fidei i Korea i alle forfølgelsene mellom 1791 og 1888, samt for p. Thomas Choe Yang-eop (1821-1861), den andre koreanske presten etter den hellige Andreas Kim Dae-gon (1821-46), som ikke døde som martyr. Ved åpningen av saligkåringsprosessene i 2003 fikk alle de 125 tittelen «Guds tjener/tjenerinne» (Servus/Serva Dei).
Den 7. februar 2014 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente de 124s død som martyrier in odium fidei («av hat til troen»), noe som ga dem tittelen «Ærverdige» (Venerabilis). Saligkåringen av de 124 ble foretatt den 16. august 2014 av pave Frans på plassen foran porten Gwanghwamun [Kwanghwamun], som er den viktigste og største porten til palasset Gyeongbokgung i Jongno-gu i Seoul. Vi har ikke funnet noen egen minnedag for disse nye salige, så foreløpig legger vi dem under 20. september, minnedagen for de 103 hellige martyrene.
Kilder: en.wikipedia.org, newsaints.faithweb.com, koreanmartyrs.or.kr, asianews.it - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 3. august 2014