Den hellige Pambo (Pamo) ble født ca 303 i Egypt. Han var i sin ungdom en disippel av den hellige Antonius den Store (Abbeden) og en av pionerene for det eremittiske livet i den nitriske ørken. Han var en av de første til å slutte seg til den hellige Ammon i Nitria i Nedre Egypt. Han ble presteviet ca 340, og det fortelles at den hellige Makarios av Alexandria var til stede ved hans første messe.
Pambo fulgte det vanlige strenge livet til ørkenfedrene, men hadde et mindre trangsynt livssyn enn mange tidlige munker på andre områder i livet: «Søk etter å aldri fornærme din neste», var hans første bud. Selv om han var en av de største lærerne blant ørkenfedrene på 300-tallet, kunne han ikke lese. Da han først bestemte seg for å bli eremitt og munk, begynte hans brødre å lære ham Salmene utenat. De begynte med første vers av salme 39 (V38) (Dixi, custodiam): «Jeg tenkte: Jeg vil akte på min ferd, * så jeg ikke synder med min tunge». Dette ble en av Pambos største dyder, og han lærte sine tilhengere taushetens gave. En gang en patriark ba Pambo om å si noe oppbyggelig, snudde han seg mot sine tilhengere og sa: «Hvis han ikke blir oppbygd av min taushet, vil han ikke bli oppbygd av min tale».
Pambo glemte aldri det råd han lærte av en av de andre ørkenfedrene: «Vær ikke trygg på din egen rettferdighet, sørg ikke over ting som er fortid, og vær måteholden både med tungen og buken». Ved de sjeldne anledningene da han lot seg bevege til å tale, pleide han å gjenta sitt favorittmotto: «Vis nåde til alle, for de nådige har Guds miskunn».
På sine eldre dager var han en ærverdig skikkelse, og han fikk besøk av et stort antall personer fra øst og vest. Blant disse var de hellige Athanasius av Alexandria, Melania den Eldre og Rufinus. Melania kom til Pambo fra Roma for å få råd. Hun hadde også med seg en gave på 300 pund sølv, men Pambo ga det straks til en ledsager og ba ham selge sølvet og gi pengene til de fattige i Libya. Melania ventet på et ord til takk fra Pambo, men da det ikke kom, sa hun: «Min herre, vet du ikke hvor stor en gave 300 pund sølv er?» Pambo vendte seg mot henne og sa: «Gud som du brakte denne gaven til, trenger ikke å kjenne dens verdi. Han som veier fjellene i sin hånd, vet sikkert allerede mengden av ditt sølv. Hvis du hadde det med til meg, da kunne du ha fortalt meg hvor mye det veide. Men hvis du hadde det med til Gud, så vær stille».
Melania var hos Pambo da han døde ca 390 (ca 410?). Hans minnedag er 18. juli. Hans biografi ble skrevet av Palladius ca 420.