Den hellige Ostryd (Ostrythe, Osthryth, Osthrida) ble født en gang på 600-tallet i Northumbria i Nord-England. Hun var datter av kong Oswiu, som var konge av Bernicia fra 642 og av hele Northumbria (Bernicia og Deira) fra 655 til sin død i 670, og hans hellige hustru Enfleda (Eanflaed) (ca 626-ca 704, som var datter av den hellige kong Edwin av Northumbria og hans dronning, den hellige Ethelburga av Lyminge, en prinsesse fra Kent. Hun var niese av den hellige kong Osvald av Northumbria (634-42) (hennes fars bror).
Ostryd giftet seg rundt 679 med den hellige kong Ethelred av Mercia (674-704). Ethelred var en from konge og en stor velgjører for Kirken. Han bygde og utstyrte mange kirker og klostre i sin regjeringstid, og han satte sin niese, den hellige Werburga av Chester, over alle nonneklostrene i sitt rike. Werburga var datter av Ethelreds bror Wulfhere og hans hustru, den hellige Ermengild av Ely. Dermed kom hun fra en familie full av helgener, for Ermengild var datter av kong Erkenbert (Erconbert) av Kent og hans hustru, den hellige Sexburga av Ely, som var søster av de hellige Etheldreda av Ely, Ethelburga av Faremoutiers og Withburga av Dereham og halvsøster av den hellige Sethrida av Faremoutiers. Ermengilds søster var den hellige Erkengota av Faremoutiers. Werburgas bror var Cenred (Coenred), som ble konge av Mercia (704-09), men som abdiserte for å bli munk i Roma.
Sammen grunnla og utstyrte Ethelred og Ostryd klosteret Bardney i Lincolnshire i Mercia. Ostryd synes å ha vært upopulær blant innbyggerne i Mercia. Hun hadde en stor hengivenhet for sin onkel Osvald, og hun ønsket å overføre hans relikvier til sin manns kloster Bardney. Men munkene protesterte, ettersom Osvald hadde ført krig mot Mercia og hersket over landet som en utenlandsk konge, så de var uvillige til å ære en northumbrisk helgen. Så da det en kveld kom en vogn til Bardney med den gode kongens legeme, ville de ikke åpne sine porter, så vognen ble stående hele natten utenfor klosteret. Men straks det ble mørkt, kom det et mirakuløst lys fra båren, og det kunne ses på mange kilometers avstand av alle som bodde i provinsen, og for dem så det ut som det var en søyle av strålende lys som sto over helgenens legeme og nådde opp til himmelen. Om morgenen var munkene som hadde ønsket å sende relikviene tilbake til Northumbria, ivrige etter å ha den kongelige helgenen gravlagt i sin kirke.
I 697 gjorde sørhumberne opprør (humberne bodde nord og sør for grensefjorden Humber), og de myrdet dronning Ostryd under uklare omstendigheter. Hun ble gravlagt i klosteret Bardney i Lindsey. Den hellige kirkehistorikeren Beda den ærverdige sier imidlertid at hun ble drept av «sitt eget folk, høvdingene i Mercia». Beda skriver også at Peadas død førti år tidligere skyldtes «hans egen hustrus forræderi, blir det sagt». Peadas hustru var Elfleda, Ostryds søster. Derfor kan mordet på Ostryd ha vært en hevn for mordet på Peada, selv om det også har vært tolket mer direkte som et tegn på kontinuerlig fiendskap mellom Northumbria og Mercia.
I 704 abdiserte Ethelred fra tronen til fordel for broren Wulfheres sønn Cenred, og selv ble han munk og senere abbed i Bardney. Der døde han i 715 og ble gravlagt sammen med sin hustru, og det oppsto en kult for dem begge. Ethelred etterlot seg en sønn, Celred (Coelred). Den middelalderske Chronicon Abbatiae de Evesham skriver at Celred ikke var sønn av Ostryd, selv om den ikke navngir Celreds mor. Celred etterfulgte i 709 sin fetter Cenred som konge av Mercia (709-16) og giftet seg med den hellige Werburga av Mercia (som ofte blandes sammen med sin mer kjente navnesøster Werburga av Chester).
Selv om Ostryd døde av politiske årsaker, fortsatte hennes kult rundt hennes skrin i Bardsey, noe som bevitnes i listen over helgengraver fra første halvdel av 1000-tallet, «On the Resting-Places of the Saints», eller på gammelengelsk Secgan be þam Godes sanctum þe on Engla lande ærost restan. Hennes minnedag er 5. august, ifølge Agnes Baillie Cunninghame Dunbar i hennes A Dictionary of Saintly Women (London, 1905).
Kilder: Farmer, en.wikipedia.org, Dunbar2 - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 16. mai 2014