Den hellige Niketas «den skjulte» levde i Konstantinopel på 1100-tallet. Niketas er et navn av gresk opprinnelse (Νικήτας, Nikétas) og betyr «seierrik» (lat: Nicetas). På italiensk Niceta, på fransk Nicétas, Nicet eller Nizier, på russisk Nikita (Никита) og på ukrainsk Nykyta eller Mykyta.
Niketas hadde stillingen som kartolarius (gr: χαρτουλάριος (khartoulários; lat: chartolarius; «brevskriver»). Han kalles «den skjulte» fordi han mens han levde i verden midt i byens mas og jag, oppnådde han åndelig perfeksjon med hemmelige trosbragder. Hans helgenaktige liv ble avslørt gjennom uvanlige omstendigheter.
To venner, en viss prest og diakonen Sozon, hadde kranglet. Presten døde, og diakonen sørget over at de ikke hadde klart å bli forsonet. Han fortalte en erfaren eldste om denne synden som plaget hans samvittighet. Den eldste ga Sozon et brev og beordret ham til å gi det til den første personen som han møtte ved midnatt ved kirken Hagia Sofia, Guds visdom.
Den personen ble Niketas kartolarius. Etter å ha lest brevet, begynte han å gråte og sa at det gjorde ham ansvarlig for dette og at det var langt mer enn det han kunne klare, men med bønnene til den eldste som hadde sendt Sozon, ville han gjøre alt han kunne for å utføre dette. Han prostrerte seg foran kirkedørene og sa: «Herre, åpne for oss din nådes dører», og kirkedørene åpnet seg av seg selv. Niketas etterlot diakonen ved terskelen og begynte å be, og Sozon så at han skinte med et merkelig lys.
Etterpå gikk de fra kirken, øg dørene lukket seg igjen. Da de kom til Konstantinopels forstad Blachernæ (Blakhernai) og nærmet seg den vakre kirken Guds Mor av Blachernæ (gr: Theotókos tón Blakhernón, Θεοτόκος τών Βλαχερνών), begynte Niketas igjen å be, og igjen åpnet dørene seg foran dem. I kirken der skinte et lys, og fra alteret kom det to rader med prester, og blant dem gjenkjente diakon Sozon sin døde venn. Niketas sa stille: «Pater, tal til din bror og få fiendskapen mellom dere til å opphøre».
Straks hilste presten og diakon Sozon hverandre. De omfavnet hverandre kjærlig og ble forsonet. Presten gikk tilbake, og dørene lukket seg av seg selv. Niketas sa til diakonen: «Bror Sozon, berg din sjel både for din egen skyld og for min fordel. Si til den eldste som sendte deg, at hans hellige bønners renhet og hans tillit til Gud gjorde den dødes retur mulig».
Etter disse ordene ble Niketas usynlig for Sozon. Han dro tilbake til den eldste, hans åndelige far, og diakonen takket ham gråtende for at den store Guds skjulte helgen Niketas kartolarius gjennom hans bønner hadde fjernet synden fra både de levende og de døde.
Niketas’ minnedag i den ortodokse kirke er 9. september.
Kilder: oca.org, orthodox.net - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 9. august 2018