Den hellige Nikolas (ru: Nikolaj; Николай) ble født som Svjatoslav (ru: Святослав), og kjælenavnet Svjatosja ble hengende ved ham som et tilnavn hele livet. Han var oldebarn av storfyrst Jaroslav den vise av Kiev (1016-54) og sønn av fyrst David Svjatoslavitsj av Tsjernigov (d. 1123). Nikolas var først fyrste av Lutsk og deretter av Tsjernigov, og han hadde hustru og barn. Hans datter ble senere gift med den hellige fyrst Vsevolod av Pskov (ca 1103-38). Den 17. februar 1106 forlot fyrsten sin familie og mottok den monastiske tonsuren i Huleklosteret i Kiev, i dag hovedstaden Kyjiv i Ukraina.
Huleklosteret ble grunnlagt i 1051 av den hellige Antonios Petsjerskij (983-1073). Klosteret ligger på en bratt skråning på vestbredden av elven Dnjepr sør for dagens bysentrum, og består av et forgrenet system av huler og underjordiske kirker. Klosteret består av to områder. Den eldste delen kalles nå «Nedre lavra» eller «De fjerne hulene». Da Antonios i 1057 trakk seg tilbake til en nærliggende hule hvor han gravde seg en ny celle, ble dette starten på «Øvre lavra» eller «De nære hulene» (ru: Blizjnie pesjtsjery), som også kalles St. Antonios-hulene. De fjerne hulene kalles også St. Theodosios-hulene etter klosterets andre hegumen, den hellige Theodosios Petsjerskij (ca 1008-74). I 1926 stengte sovjetregjeringen Huleklosteret, og først i 1992 vendte de ortodokse munkene tilbake.
Nikolas Svjatosja utførte sine plikter i klosteret med stor ydmykhet. I tre år arbeidet han i kjøkkenet, hvor han hogg ved og bar vann. I de neste tre årene var han klosterets portner. Han hadde en hage rundt sin celle. Av egne midler bygde han Treenighetskirken over klosterets port samt sykestuekirken viet til St. Nikolas, hans skytshelgen.
Nikolas var den første av de russiske fyrstene som gikk i kloster, og tålmodig holdt han ut sine brødres bebreidelser på grunn av denne beslutningen. Hans lege, Peter, påpekte for ham at det tunge arbeidet i klosteret hadde ødelagt hans helse. Men plutselig ble legen selv syk og ble bare helbredet ved Nikolas' bønner. Etter det mottok Peter selv tonsuren.
Etter at Nikolas hadde hatt de ulike arbeidsoppgavene i klosteret, påla han seg selv løfte om taushet. Når han mottok penger, brukte han dem på å utsmykke kirken samt å anskaffe bøker (fordi han elsket å lese), eller han ga dem til de fattige. Nikolas var en nidkjær fredsmaker, og i 1142 forsonte han fyrsten av Tsjernigov med storfyrst Vsevolod.
Nikolas døde i 1143, og nesten alle innbyggerne i Kiev kom til klosteret for å vise ham den siste respekt. Snart etter ble hans bror, fyrst Izjaslav, alvorlig syk. Hegumenen i klosteret sendte den syke fyrsten hans brors hårskjorte, og Izjaslav tok den på og ble helbredet. Etter å ha blitt herliggjort gjennom helbredelser hviler Nikolas' relikvier i De nære hulene eller Antonios-hulene i Huleklosteret.
Nikolas' minnedag er 14. oktober. I tillegg feires han den 28. september, som er synaxis (= fellesfest) for de hellige fra «De nære hulene» i Huleklosteret i Kiev. I tillegg feirer Den ortodokse kirke på andre søndag i fastetiden en «Synaxis for alle de monastiske fedre i Huleklosteret».