| Den hellige Nikanor av Kypros ( -~76) |
Den hellige Nikanor var en av De syv hellige diakoner i Apg 6,1-7. I den første kristne menigheten i Jerusalem var det oppstått en tvist mellom de greske jødene, som hadde kommet til Jerusalem fra de andre regionene av det romerske imperiet, og de innfødte hebreere, hvor grekerne klaget over at deres enker ble forbigått ved matutdelingen. Da ble «Syv mann, folk med godt rykte, åndsfylte og forstandige» valgt av menigheten for å stå for «tjenesten ved bordene», det vil si den sosiale omsorgen for familiene til de hellenistiske jødene. Dermed kunne apostlene utføre sin egentlige oppgave, «bønnen og forkynnelsen av Ordet».
De syv var: De hellige Stefan, Filip av Hierapolis, Prokhoros, Nikanor, Timon, Parmenas og Nikolas av Antiokia. Disse syv hellenistiske diakonene var ikke diakoner i den forstand som det senere kirkelige embetet, men «tjenere» i følge den opprinnelige betydningen av det greske ordet diakonos. Nikolas av Antiokia falt senere fra troen og regnes ikke blant de hellige.
Nikanor var en kristen borger av Jerusalem da han ble valgt til en av de syv diakonene. Tradisjonen hevder at han senere dro til Kypros, hvor han led martyrdøden rundt 76 under keiser Vespasian (69-79), men dette mener man nå er usannsynlig. Det er mer sannsynlig at han døde fredelig. Hans minnedag er 10. januar. Grekerne feirer ham 6. mai, 28. juli eller 28. desember sammen med Prokhoros, Timon og Parmenas. Han fremstilles som diakon med skriftrull.
Han står som nr. 13 på biskop Dorotheus av Tyrus liste over «Jesu Sytti disipler» i henhold til Den ortodokse kirkes tradisjon.