Den hellige Nikander (it: Nicandro) levde på 1100-tallet og var eremitt ved Messina på Sicilia i Sør-Italia. Levningene av Nikander, som også kalles abbed, og hans fire ledsagere Gregor, Peter, Demetrius og Elisabeth, en hellig enke (it: Gregorio, Pietro, Demetrio ed Elisabetta), ble en 19. september gjenfunnet ved Messina. De skal alle ha bedt om å få dø sammen og på samme dag, og dette ble dem innvilget. Deres livshistorie er oppdiktet og kan i beste fall tjene et oppbyggelig formål. I basilianernes martyrologium blir de tilregnet denne (østkirkelige) ordenen (Ordo Basilianus – OBas).
Rundt en kilometer nord for Messina eksisterte det allerede på begynnelsen av 1100-tallet et basiliansk kloster viet til den hellige Nikander, underlagt det mer berømte klosteret San Salvatore. For å feire skytshelgenen for dette klosteret skrev en munk en fantastisk biografi, eller snarere en slags lovtale for festen, som er den eneste kilden vi har om den hellige, og som ikke gir oss noen klar informasjon om hans personlighet eller den tiden da han levde. Forfatteren skrev faktisk mange år etter at helgenen levde, og hele hans verk består bare av vage erindringer, tradisjoner og klisjeer, og det er derfor rimelig å mistenke at hele historien er oppdiktet og romantisert i en slik grad at man kan tvile på personens historisitet. Men uansett verdien av historien – her er en kort oppsummering:
Nikander ble født i en ukjent by i Italia av fornemme og fromme foreldre. Som barn viste han tegn til hellighet ved å avstå fra å drikke morsmelk på bestemte dager i uken. Men da han ble voksen, ønsket han ikke å gifte seg i henhold til foreldrenes ønske, rømte hjemmefra og ble møtt av en biskop som beundret hans dydig liv og tildelte ham prestevielsen. Etter en tid med et fruktbart apostolat dro han sammen med noen ledsagere til Sicilia, hvor de alle levde i bønn og bot i en hule hvor de ble også gravlagt etter at de døde.
Noen år etterpå oppdaget en gjeter deres legemer og varslet biskopen, og ryktene om de miraklene han utførte, kom også til Messina, også til Nikanders far, som anerkjente sin sønn og avslørte navnene på hans ledsagere. Det ble da bestemt å ære dem som hellige, og en kirke til deres ære ble bygd over gravhulen.
Ettersom århundrene gikk, forfalt klosteret St Nikander, og minnet om begravelsen av de hellige gikk også tapt. Først i 1611, etter en visjon som ble gitt til kusken til en adelsmann i Messina, som hadde en gård i nærheten av klosteret, hvor Nikander dukket opp. Basilianerne i klosteret San Salvatore bestemte seg for å bringe relikviene til sin kirke, og siden da har kulten for de hellige eremittene økt stort på grunn av mange mirakler.
Kilder: santiebeati.it, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 27. september 2013