En av De 56 martyrene fra det kinesiske bokseropprøret
Den hellige Maria Zhu-Wu [Tchai-Ou-Cheu, Zhu f. Wu] ble født i 1850 i landsbyen Zhujiahe [Chou-Chia-Ho, Tchou-kia-ho] i distriktet Qin i provinsen Hebei i Kina. Hennes mann var Zhu Tianxuan, lederen for katolikkene i landsbyen og en militær ekspert. Zhujiahe var overveiende katolsk og et senter for misjonen.
I 1900 brøt det såkalte bokseropprøret ut i Kina. For bakgrunn, se De 56 martyrene fra det kinesiske bokseropprøret. Det startet i provinsen Shangtu [Shandong], hvor bokserne nedkjempet europeerne. Da forfølgelsene brøt ut, forble Maria rolig og uforstyrret og rådet alle til å stole på Gud og be til vår himmelske mor om beskyttelse. Ved å hjelpe de fattige ga hun denne plikten prioritet i sin tjeneste for Gud. Alt i alt var hun en eksemplarisk kvinne i landsbyen og høyt aktet av sine naboer.
Bokserne angrep Zhujiahe den 15. juli 1900, men landsbyboerne var forberedt og klarte å slå dem tilbake. Dagen etter forsvarte de på nytt modig sin befestede landsby. Men den 17. juli sluttet 2.000 soldater fra den keiserlige kinesiske hær, som var på vei til Beijing, seg til bokserne. P. Stefan Ren (den hellige Ignatius Mangin SJ) klatret opp på kapellets tak for å finne ut hvor sterke angriperne var, og han skjønte at forsvarsverkene umulig kunne holde for en slik hær. Imidlertid ville de forsvare seg så godt de kunne. Den kvelden forlot noen landsbyen i hemmelighet, men prestene, som hadde blitt bedt om å dra slik at de kunne fortsette sitt arbeid et annet sted, valgte å bli hos sin flokk.
Den 18. juli begynte forsvarets organisasjon å gå i oppløsning, og den 20. klarte bokserne å konstruere tårn som gjorde at de klarte å komme over barrikadene og inn i landsbyen. Med svinnende håp om at raseriet ville gå over samlet p. Mangin kvinner og barn i kapellet, og der satt han og den hellige p. Paulus Denn SJ vendt mot menigheten i liturgiske klær og ledet den i bønn. Da ropene og lydene av geværskudd ble høyere og kom nærmere, begynte det å bryte ut panikk blant noen av kvinnene. Men p. Mangin roet dem med ordene: «Bare et par minutter nå og vi vil alle være i himmelen». De få overlevende mennene som var ute av stand til å stå mot angrepet, vaklet inn i kapellet og ventet på slutten sammen med de andre.
Rundt klokken 9 om morgenen sprengte bokserne kirkedørene. Det de fikk se var en menighet på kne og to skjeggete jesuitter ved alteret. De møtte ingen motstand, og først tilbød de seg å spare alle som forsaket troen, men det var bare et par livredde mennesker som gjorde det. Deretter begynte massakren. Maria Zhu-Wu stilte seg foran p. Mangin med hendene utstrakt for å beskytte ham. Under de første geværsalvene intonerte p. Denn Confiteor og p. Mangin uttalte absolusjonsordene. Begge prestene var blant de første som falt på kapellgulvet, og Maria falt sammen med dem. Da prestene var døde, begynte noen brutale boksere å skyte planløst inn i mengden, mens andre gikk løs på sine ofre med sverd. Til slutt satte de fyr på taket, og kapellet ble snart fylt med røyk. Noen få klarte å komme seg ut gjennom vinduene mens de ropte at de forsaket den kristne tro, men de fleste katolikkene i Zhujiahe forble ved alteret til ildofferet (Holocaust).
Martyrenes bein forble på stedet til 1901, da de ble samlet og lagt i 57 kister og senere gravlagt i den nye kirken som ble reist på samme sted. Antallet døde katolikker denne 20. juli 1900 var 1.370. Maria var 50 år gammel.
Hun ble saligkåret den 17. april 1955 av pave Pius XII (1939-58) sammen med fire jesuittpatere og 51 andre kinesiske katolikker som var utvalgt blant det store antallet martyrer under Bokseropprøret. De første martyrene fra bokseropprøret var saligkåret i 1946, se De 29 martyrene fra det kinesiske bokseropprøret. De ble alle helligkåret den 1. oktober 2000 på Petersplassen i Roma av pave Johannes Paul II blant de 120 martyrene fra Kina (den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere).
Hennes minnedag sammen med de andre martyrene fra Kina er 28. september.