Den salige Maria Grazia Tarallo ble født den 23. september 1866 i Barra, som da var en selvstendig kommune, men som nå er en bydel i den østlige delen av Napoli i regionen Campania i Sør-Italia. Hun var den andre av syv barn av de velstående foreldrene Leopoldo Tarallo og Concetta Borriello, og hun ble døpt dagen etter fødselen. To av barna døde tidlig. To av Marias søstre trådte inn i samme kongregasjon som henne.
Marias barndom og ungdom ble tilbrakt som forberedelse til et fromt liv, og foreldrene ga henne en solid human og kristen oppdragelse. De levde begge lenger enn henne og var til og med vitner i datterens saligkåringsprosess! Hun hjalp sin mor med husoppgavene og lærte sine småsøsken det hun selv hadde lært på skolen. Som syvåring mottok hun sin første hellige kommunion på påskemandag 1873. Hun ble fermet (konfirmert) den 28. juli 1876.
Etter grunnskolen lærte hun håndverket som syerske og deretter utøvde hun dette yrket. Hennes liv var totalt orientert mot kristen perfeksjon og det konsekrerte liv. Som fransiskanertertiar levde hun de evangeliske råd.
Da hun var 22 år, da hun trodde hun allerede tilhørte Jesus fullstendig, prøvde hennes far, som var mot hennes kall, å overtale henne til å gifte seg. Den unge mannen Raffaele Aruto hadde bedt om hennes hånd. Hun turde ikke å gå mot sin autoritære far og gikk med på ekteskapet, mens hun i sitt indre var sikker på at Jesus ville forhindre det. Den 13. april 1889 fant den sivile ekteskapsinngåelsen sted, mens den kirkelige seremonien skulle følge senere, som skikken var i regionen. Men under bryllupsbanketten samme ettermiddag fikk Raffaele et angrep av hemoptyse (blodhoste), og legene anbefalte at han ble flyttet til Torre del Greco på grunn av den friskere luften der. Der døde han ni måneder etter den sivile ekteskapsinngåelsen, den 27. januar 1890.
Faren forsøkte å tvinge Maria Grazia til et nytt ekteskap, men denne gangen nektet hun, og han ga til slutt etter og lot henne gi seg selv ubetinget til Gud. Den 1. juni 1891 trådte den 25-årige Maria sammen med sin søster Drusiana inn i klosteret til kongregasjonen «Korsfestede tilbedelsessøstre av Eukaristien» (Suore Crocifisse Adoratrici dell'Eucaristia – CAE) i San Giorgio i Cremano. De ble mottatt av grunnleggersken, Maria Pia Notari (della Croce), som hadde grunnlagt kongregasjonen knapt et år tidligere. Maria tok ordensnavnet «Maria av Vår Herre Jesu Kristi Lidelse», (Maria della Passione di Nostro Signore Gesù Cristo). Søsteren Giuditta trådte inn i kongregasjonen tre år senere.
Kongregasjonens inspirasjonsprinsipp var reparasjon av verdens synder, i en tid da frimureri og religion var i kontrast på alle måter. Maria sluttet seg med entusiasme til denne ånden, og senteret for hennes bønner og lidelse var helliggjøringen av prestene. Hun hadde en spesiell andakt for Kristi lidelse og Marias smerter, med den evige tilbedelse av det hellige sakrament og streng bot. Men søstrene hjalp også til i sognene og i preparasjonen av brød og vin til messen.
I sine tyve år som ordenssøster reiste hun bort to ganger fra San Gregorio i Cremano, i 1894 for to år, sammen med elleve andre søstre å grunnlegge et nytt hus i Castel San Giorgio, og i to år i huset som var grunnlagt i det monastiske komplekset San Gregorio Armeno i det gamlebysentret i Napoli.
I 1910 ble hun utnevnt til novisemester, et embete hun utførte ned kjærlighet og hengivenhet. Samtidig hadde hun allerede lenge hatt visjoner, ekstaser, stigmata, diabolsk clairvoyance og profetier som tiltrakk seg hennes samtidiges oppmerksomhet og økte hennes ry for hellighet.
Svekket av lange timer i bønn og bot døde hun den 27. juli 1912 i San Gregorio i Cremano, 46 år gammel.
Den 20. april 2004 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent av pave Johannes Paul II (1978-2005) og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 20. desember 2005 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn.
Hun ble saligkåret søndag den 14. mai 2006 av pave Benedikt XVI i katedralen San Gennaro i Napoli. Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans representant, i dette tilfelle kardinal José Saraiva Martins CMF, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Messen ble feiret av kardinal Michele Giordano, erkebiskop av Napoli. Dette var den første saligkåringen i Napoli i moderne tid.