| Den salige Maria Magdalena Starace (1845-1921) |
Den salige Maria Magdalena (it: Maria Maddalena) ble født som Costanza Starace den 5. september 1845 i Castellammare di Stabia i provinsen Napoli i regionen Campania i Sør-Italia. Hun var den eldste av seks barn i en velstående familie. Hun fikk en religiøs oppdragelse i familien, og hun opplevde som ung et kall til ordenslivet. Allerede som tolvåring trådte hun inn i et kloster, men to år senere ble hun sendt hjem igjen på grunn av sin delikate helse.
Hun ble deretter medlem av den store gruppen av kvinner og unge mennesker som var konsekrert til Gud, men forble boende i sine hjem, hvor de ba og led og opererte i sin bydel eller kvartal og utstrålte en spiritualitet som tiltrakk troende i store mengder. Folket kalte dem «hus-nonner» (monache di casa).
Noen av dem trådte inn som tertiarer i tiggerordenene, hvor de fikk noe veiledning og åndelig støtte. Også i Sør-Italia var det noen fremtredende skikkelser blant disse konsekrerte kvinnene, spesielt i provinsen Napoli, blant dem var den hellige Maria Fransiska Gallo (av de fem sår), tertiar hos alkantrinerne og «helgenen av Quartieri Spagnoli»; Guds tjenerinne Anastasia Ilario, dominikanertertiar og «den hellige av Posillipo»; Guds tjenerinne Maria di Gesù Landi, fransiskanertertiar og grunnlegger av «Tempio e delle Opere dell'Incoronata Madre del Buon Consiglio a Capodimonte»; den ærverdige Genovefa De Troia, fransiskanertertiar i Foggia; Guds tjenerinne Maria Angela Crocifissa (Maria Giuda), fransiskanertertiar i Quartiere Mercato i Napoli; den ærverdige Serafina di Dio, karmelitt-tertiar i Capri.
Også Costanza Starace sluttet seg til en orden og ble tertiar hos servittene (Ordo Servorum Mariae – OSM). Hun mottok drakten av bispedømmets biskop Francesco Saverio Petagna. Hun underviste i katekismen og organiserte «Den fromme unionen av Døtre av Maria». Påskyndet av sin biskop fikk hun et rom av foreldrene, hvor hun underviste foreldreløse barn. I 1869 fikk hun hjelp av en gruppe av Døtre av Maria, og noen av dem ble ikledd drakten som servittertertiarer.
De begynte å bo i en kommunitet, og i 1871 utnevnte biskop Petagna Costanza til superior med det nye navnet Maria Magdalena av Pasjonen (it: Maria Maddalena Della Passione). Dette var starten på den fremtidige kongregasjonen «Marias medlidende tjenerinner» (Compassioniste Serve di Maria – CSM). Under hennes ledelse begynte instituttet å spre seg, først i Puglia og detter i Campania. Moder Magdalena viet seg helt til sin død til den åndelige formasjonen av sine døtre og å lede deres apostolat. Hun ble hjulpet av den nye biskopen av Castellammare di Stabia, Guds tjener Vincenzo Maria Sarnelli, som også var servittertertiar. Han ledet bispedømmet fra 1879 til 1897, da han ble erkebiskop av Napoli.
I 1893 ble kongregasjonen offisielt tilknyttet servittene, noe som allerede hadde skjedd noen år før med den napolitanske kongregasjonen med sete i Nocera, Suore Serve di Maria Addolorata, grunnlagt i samme periode av Guds tjenerinne Emilia Addatis (Maria Consiglio dello Spirito Santo). Etter Første verdenskrig viet Moder Magdalena seg med uforandret sjenerøsitet, og til tross for sin økende alder og svekkelse av sykdom, til å ta seg av de svakeste samt de mange foreldreløse, syke og veteraner med fysiske og åndelige behov.
Moder Maria Magdalena Starace døde den 13. desember 1921 i Castellammare di Stabia, 76 år gammel. Hun ble gravlagt i den helligdommen som var reist i Scanzano di Stabia.
Hennes saligkåringsprosess ble åpnet den 4. april 1943. Den 7. juli 2003 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent av pave Johannes Paul II (1978-2005) og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 26. juni 2006 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn. Hun ble saligkåret søndag den 15. april 2007 i katedralen i Castellammare di Stabia i provinsen Napoli i regionen Campania Sør-Italia. Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans representant, i dette tilfelle kardinal José Saraiva Martins CMF, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Hennes minnedag er dødsdagen 13. desember.