Den salige Maria Teresa Scrilli (1825-1889)

Den salige Maria Scrilli ble født den 15. mai 1825 i Montevarchi i provinsen Arezzo og bispedømmet Fiesole i regionen Toscana i Midt-Italia. På den tiden var Montevarchi det viktigste senteret for jordbruk og handel i Valdarno. Familien var velstående og ventet fra denne andre fødselen på en mannlig arving, og skuffelsen over nok en datter var stor. Foreldrene viste ikke Maria særlig kjærlighet og innpodet henne sin skuffelse over at hun ikke ble en gutt, og hun led mye under dette fra ung alder.

Som fjortenåring fikk Maria en alvorlig sykdom som gjorde at hun var sengeliggende i to år, men så ble hun mirakuløst helbredet etter å ha påkalt den hellige martyren Fiorenzo (Florentius). Den lange perioden i sengen ga nok av muligheter til å reflektere, og hun forsto at Herren kalte henne til et konsekrert liv. Derfor bestemte hun seg for å tre inn i karmelittklosteret Santa Maria Maddalena de'Pazzi i Firenze.

Men hun ble i dette klosteret i bare to måneder, for hun forsto raskt at Herren ønsket noe annet av henne. Hun vendte derfor tilbake til familien i Montevarchi for å prøve å finne ut hva Guds plan for henne var. I mellomtiden viet hun seg til å utdanne barn som noen foreldre hadde betrodd henne. For å møte dette behovet åpnet hun en liten skole i huset til et av barna. Ved siden av den moralske og sivile utdannelsen ga hun dem også en religiøs. Noen av de unge jentene ble fylt av den samme kjærligheten til Gud som henne selv.

Denne lille gruppen ble den 3. mai 1852 betrodd skolene le Scuole Normali Leopoldine. Dette gjorde at Maria forsto at hun måtte grunnlegge et religiøst institutt som utelukkende skulle ta seg av utdannelsen av ungdommer. Den 15. oktober 1854 fikk hun tillatelse av sin biskop, Francesco Bronzuoli av Fiesole, og av storhertug Leopold II av Toscana til å sammen med tre ledsagere bære karmelittenes drakt. Dette regnes som grunnleggelsen av instituttet som fra 1933 er kjent som «Søstre av Vår Frue av Karmel» (Suore di Nostra Signora del Carmelo – INSC). Maria tok ordensnavnet Maria Teresa av Jesus (Maria Teresa di Gesù).

I løpet av kort tid så de tre nonnene en sterk økning i både antall elever og aspiranter til kongregasjonen, slik at Moder Maria Teresa i 1856, etter anmodning fra kommunen i Foiano, kunne sende en gruppe søstre for å drive jenteskolene der. Deres nærvær og arbeid der ble høyt verdsatt.

Dessverre gjorde tidens politiske situasjon, den voldsomme antiklerikalismen og frimureriet at det nye instituttet nesten ble kvalt ved fødselen. Politikerne i Montevarchi så ikke med blide øyne på nærværet av ordenssøstre, og med loven av 1859 som delvis opphevde klostrene, tok de fra karmelittene noen av deres skoler og forbød dem å bære ordensdrakt. I 1860 falt også storhertugdømmet Toscana og ble innlemmet i kongeriket Italia.

Men søstrene ga seg ikke, og grunnleggersken åpnet et nytt hus med en privatskole i Montevarchi slik at de kunne fortsette sitt apostoliske arbeid. Maria Teresa og noen ledsagere slo seg ned i hennes foreldres hjem. Men i 1862 ble de tvunget til å stenge skolen og vende tilbake til sine egne familier i påvente av bedre tider.

Moder Maria Teresa flyttet den 18. mars 1878 til Firenze, hvor hun med erkebiskopens velsignelse endelig kunne rekonstruere sin kommunitet. Der åpnet hun en skole for fattige barn. Denne skolen var godt besøkt og kommuniteten blomstret, men prøvelsene var dessverre ikke over. På grunn av det strenge livet de levde og det usunne stedet de levde døde flere av søstrene, og til slutt ble også grunnleggersken syk. Den 14. november 1889 døde hun nær Firenze.

Det så ut som om instituttet skulle lide samme skjebne. Det hadde nå bare to søstre, sr. Giovannina og sr. Victoria, samt novisen sr. Giuseppa og postulanten Assunta Pierucci. En tid var Clementina Mosca hos dem, og søstrene så i henne et optimalt kall for instituttet. Hun trådte inn i dominikanerklosteret i Sodo, men få dager etter Moder Maria Teresa død valgte hun i stedet den 1. desember 1889 å tre inn i den lille karmelittiske kommuniteten. Ved Moder Giovanninas død overtok hun ledelsen av instituttet, som langsomt begynte å blomstre.

Under de to verdenskrigene var søstrene raske med å ta seg av de sårede som kom fra fronten. Kongregasjonen utvidet også sine arbeidsområder ved å ta seg av de innsatte i et fengsel nær Ancona og gamle i gamlehjem. 1919 var et viktig år for instituttet, for da åpnet nye hus, konstitusjonene ble skrevet og mange nye kall strømmet til. Samme år fikk instituttet bispedømmets godkjennelse ad experimentum, og den 27. februar 1933 kom den pavelige approbasjonen. Kongregasjonen ble den 31. mars 1929 tilknyttet den ureformerte karmelittordenen (OCarm). Kongregasjonen har rundt 250 søstre i 40 hus i Brasil, Canada, India, Italia, Polen, USA og Tsjekkia.

I 1991 ble hennes saligkåringsprosess åpnet i Fiesole, og den 20. desember 2003 ble Maria Teresas «heroiske dyder» anerkjent av pave Johannes Paul II (1978-2005) og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 19. desember 2005 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn.

Hun ble saligkåret den 8. oktober 2006 av pave Benedikt XVI i det romerske amfiteatret i Fiesole i Italia. Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans representant, i dette tilfelle kardinal José Saraiva Martins CMF, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet.