| Den salige Maria Vincentia Rosal Vásquez (1815-1886) |
Den salige Maria Vincentia Rosal Vásquez (sp: María Vicenta) ble født den 26. oktober 1820 i Quetzaltenango, hovedstaden i Guatemala. Hun kom fra en from, kristen familie. Da hun var 15 år gammel, ble hun klar over Herrens kall til henne, inspirert av mysteriet i Betlehem. Den 1. januar 1837 gikk hun inn i Beaterio del Belén (Betlehem), som var grunnlagt av den hellige Pedro Betancur. Han hadde grunnlagt to institutter: «Brødre av Betlehem» (Hermanos de Belén) for menn (ca 1653) og «Søstre av Betlehem» (Hermanas de Belén) for kvinner (1688). Alle ble kalt Betlehemitter (Belemitas), og i begynnelsen levde de etter fransiskanertertiarenes regel.
Senere i 1837 ble Maria ikledd drakten i denne kongregasjonen. Hun tok ordensnavnet María Encarnación del Corazón de Jesús (Maria av Inkarnasjonen av Jesu hjerte). Men hun led under mangelen på en ekte religiøs atmosfære og forsto at kommuniteten var i ferd med å drive bort fra sin opprinnelige spiritualitet. Men hun var trofast mot sitt opprinnelige kall og nølte lenge før hun flyttet over til Catalinas-klosteret. Der var det en frommere atmosfære, men heller ikke der fant hun noen fred. Derfor vendte hun tilbake til sitt opprinnelige «Betlehem» med et mål om å skape et mønster på en organisert og veldrevet kommunitet. Hun ble valgt til priorinne i 1855 og grunnla samme år to skoler i Quetzaltenango.
Hun reviderte konstitusjonene for å bringe dem i harmoni med ordenens opprinnelige karisma, men de eldre søstrene nektet å samarbeide. Det var tydelig at kongregasjonen var døende, og selv om Moder Maria forsøkte å puste nytt liv og reform inn i den, var hennes forsøk forgjeves. Derfor planla hun et nytt beaterio, som klostrene ble kalt, i Quetzaltenango og grunnla det i 1861. Den nye kongregasjonen fikk navnet «Døtre av Betlehem av Jesu hellige Hjerte» (Hermanas Bethlemitas Hijas del Sagrado Corazón – Bethl) og forsøkte å bevare ordensgrunnleggeren Peter Betancurs spiritualitet.
Men arbeidet ble avbrutt av den begynnende forfølgelsen fra president Justo Rufino Barrios (1873-85), som utviste flere ordener fra landet. I 1877 reiste Maria til Costa Rica i den hensikt å fortsette sitt evangeliseringsarbeid der. I Cartago, 23 km fra hovedstaden San José, grunnla hun den første skolen for kvinner. Der ligger basilikaen for Englenes dronning (Reina de los Ángeles), Costa Ricas skytshelgen. I 1886 grunnla Moder Maria et barnehjem i San José.
Men hun måtte forlate også dette landet. I 1884 kom en ny regjering til makten i Costa Rica, og den utviste de religiøse ordenene og innførte sekularisert undervisning. Etter Costa Rica slo Maria seg ned i byen Pasto i Colombia, hvor hun grunnla et nytt hjem for fattige og forsømte barn. Den utrettelige pilegrimen innførte senere Betlehemittsøstrene i Ecuador, i byene Tulcán og Otavalo på grensen til Colombia. Kongregasjonen etablerte sitt moderhus i Bogotà og foretok en grunnleggelse i Dallas i Texas.
Moder Maria Encarnación utviklet gradvis et varig forhold av dyp intimitet med Kristus. Hun var intenst tiltrukket av Kristi menneskelighet og mediterte dypt over de viktigste hendelsene i hans liv. Jesu bønn i Getsemane var det sentrale punktet i hennes kontemplasjon, noe som fikk henne til å ta inn over seg Herrens smerter, og hun arbeidet for å fremme en spesiell andakt i Kirken for Jesu hellige Hjertes inderligste smerter og soning for verdens synd. Dette idealet, som var formet av hennes åndelige erfaringer, skulle også komme til å prege Betlehemittsøstrene, som vier den 25. dag i hver måned til soningsbønner. Moder Maria Encarnación innførte den reformen hun så sterkt hadde ønsket, og dermed reddet hun instituttets opprinnelige spiritualitet.
Maria døde den 24. august 1886 i Tulcán i Ecuador etter å ha falt av hesten som fraktet henne fra Tulcán til Santuario de Las Lajas i Otavalo. Det var kvelden før festen for Jesu hellige Hjertes smerter, en feiring som Herren selv hadde bedt henne om. Hennes legeme ble fraktet til Pasto i Colombia, og der er det bevart like friskt og uråtnet etter over 110 år.
Betlehemittsøstrene, den søsterkongregasjonen hun tilhørte og fornyet, ble approbert av Den hellige Stol i 1909. Søstrene underviser, misjonerer og arbeider for eldre i Sentral- og Sør-Amerika samt Italia og Afrika. I dag er de til stede i 13 land: Guatemala, Costa Rica, Ecuador, Colombia, El Salvador, Nicaragua, Panama, Venezuela, USA, India, Spania, Italia og «Afrika». Generalatet er i Bogotá i Colombia.
Hennes saligkåringsprosess ble innledet den 23. april 1976. Den 6. april 1995 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 17. desember 1996 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn. Hun ble saligkåret av paven den 4. mai 1997 i Roma. Hennes minnedag er dødsdagen 24. august, men 27. oktober nevnes også.