Den hellige Marcellus (fr: Marcel, Marceau) var biskop av Paris på begynnelsen av 400-tallet. Han er en av de mange som fikk sin biografi skrevet av den hellige Venantius Fortunatus sent på 500-tallet. Imidlertid består disse biografiene stort sett av en samling mirakelhistorier, i alle fall i dette tilfellet. Ifølge biografien ble Marcellus født i Paris i relativt beskjedne kår og viet seg så fullstendig til bønn og praktisering av de kristne dyder at han frigjorde seg fra «både denne verden og kjødet».
Hans seriøse karakter og den fremgang han gjorde i sine teologiske studier tiltrakk seg oppmerksomheten til biskop Prudentius av Paris, som viet ham til lektor, den andre av de tradisjonelle lavere vielser. Han ble lektor i katedralen i Paris, og fra den tid var han kjent som undergjører. Snart ble han presteviet (rundt år 400), og Prudentius gjorde ham til sin erkediakon. Da Prudentius døde rundt 417,1 ble Marcellus enstemmig valgt til ny biskop av Paris.
Venantius Fortunatus forteller hvordan biskopen forsvarte sitt folk mot barbarene og tilskriver ham noen overraskende mirakler, inkludert seier over en stor drage som levde i graven til en kvinnelig ekteskapsbryter.
Marcellus døde en 1. november, som er den eneste presise opplysningen Venantius Fortunatus gir, rundt 430 (436?) (rundt 410 nevnes også). Han ble gravlagt i en katakombe som er kjent under hans navn på venstre side av Seinen, dagens forstad Saint-Marceau eller Saint-Marcel. Den hellige biskop Germanus av Paris lanserte i 566 kulten for den hellige biskop Marcellus. På Germanus' oppfordring skrev Venantius Fortunatus en biografi om Marcellus, som baserte seg på vage muntlige overleveringer.
Hans egentlige minnedag er dødsdagen 1. november, men siden den faller sammen med Allehelgensdag, feires han i Frankrike den 3. november. I Paris feires en translasjonsfest den 26. juli. Hans navn står i Martyrologium Romanum. Han er en av fire skytshelgener for Paris; de andre er de hellige Dionysius, Genovefa og Aurea.
- 1
- Le Grand Larousse encyclopédique