Den hellige Mochai av Nendrum (d. ~496)

Genealogiene knytter Mochai til Ulaidh fra det nordøstre Ulster og presenterer ham som en slektning av to biskoper, Mac Earca sønn av Fraochán og Lóchán sønn av Duachán. Mochais stamtavler kaller hans far vekselvis Luachán, Uachán og Duachán.

Man mener at Mochai opprinnelig var fra området rundt sognene Saul og Bright i det nåværende grevskapet Down. En gang Patrick var på vei fra Saul til Bright for å møte en lokal høvding ved navn Bos som bodde der, så han den magre unggutten Mochai, som gjette noen griser. Patrick snakket med ham og omvendte ham til kristendommen, og deretter døpte han ham. Dette skjedde tradisjonelt i 433, før Patrick dro til Tara. Mochai var da en «mager unggutt», så vi kan anta at han var rundt fjorten eller femten år gammel, noe som ville gi et fødeår rundt år 420.

Mochai ble med tiden viet til prest. Det fortelles at en gang Patrick snakket med sine disipler, skal det ha skjedd et mirakel. En hyrdestav (bachall) falt ned fra himmelen, og spissen landet på Mochais bryst mens den krokete enden hvilte på Patricks bryst. Patrick fortalte da Mochai at dette var et tegn fra Gud på at han skulle opphøye sin disippel til biskop, og han bispeviet straks Mochai. Denne bispestaven ble senere kalt «Mochais flygende bispestav», Eteac Mochai eller Detach-Mochae.

Legenden forteller at mens Mochai drev og bygde kirken i Nendrum, gikk han en dag ut for å hogge tømmer til byggingen. Det fortelles at Mochai falt i søvn mens en fugl sang tre sanger, og for hver sang gikk det femti år. Mochai våknet og gikk tilbake til Nendrum, ikke eldet på noen måte, men han fant bare etterkommerne etter de menneskene han hadde kjent 150 år tidligere. Han lange søvn (Codladh Mochaoi) ble vidgjeten.

Mochai var altså både biskop og abbed. Selv om han var grunnlegger av en betydelig kirke som ofte ble nevnt i annalene og som skal ha hatt en kommunitet på 450 munker, ble han aldri gjenstand for en biografi. Han er imidlertid kjent fra biografiene om andre helgener, inkludert den biografien om Patrick som er kjent som The Tripartite Life of St Patrick, hvor vi leser om deres første møte.

Ifølge De fire mestrenes annaler døde Mochai den 23. juni 496. Ulster-annalene sier år 496, mens året angis til 497 i annalene fra Tighernach. Patricks biograf Jocelin forteller at han ble gravlagt i den kirken hvor han trofast hadde tjent Herren. Det sies noen ganger at Mochai opprinnelig het Coelan eller Caolan (Caolán), fra det irske ordet caol, som betyr mager, mens andre kilder sier at en Coelan var Mochais disippel og/eller etterfølger. Navnet Caolán blandes ofte sammen med Colmán, også lokalt. Mochais minnedag i den hellige Oengus Culdeus’ (d. ca 824) martyrologium Félire er dødsdagen 23. juni. Hans hode (mullach) kan ha utgjort en del av innholdet i den hellige Adomnáns relikvar.

Det har vært foreslått, trolig korrekt, at Mochai var den samme som hans navnebror i Kilclief (Ceall Chleithe), som i likhet med Nendrum ligger nær Strangford Lough. Men denne helgenen gis en egen avstamming gjennom sin far, Eachaidh mac Deargán, til en gren av Eoghanachta av Munster, og han beskrives som bror av Mac Táil av Kilcullen. Kilmakee (Ceall Mochaoi) i sognet Templepatrick i grevskapet Antrim har sitt navn etter Mochai, og han ble også æret i Skottland.

Nendrum ble en av de mektigste kirkene i lokalpolitikken til klanen Dál Fiatach. Klosteret blomstret til 974, da det ble ødelagt i et vikingangrep og den daværende abbeden, Sedna Ua Demain, ble brent inne i sitt eget hus. Klosterruinene lå uforstyrret til de ble oppdaget av biskop William Reeves i 1844. Tidlig på 1920-tallet foretok Henry Lawlor omfattende utgravninger, og en rekke arkeologiske gjenstander ble funnet. Den mest fremtredende var Nendrum-klokken, som nå er utstilt i The Ulster Museum i Belfast. Mahee Island har i dag forbindelse til fastlandet via en annen øy. Både Nendrum og Connor var bispekirker, og deres biskoper var blant de ledende kirkelederne fra den nordlige halvdelen av Irland som pave-elekt Johannes skrev til i 640.