Den hellige Maturin (fr: Mathurin; lat: Maturinus, Mathurinus, Mathelinus; bret: Matilin, Matelin, Mathelin) skal ha levd på 300-tallet (?) i den romerske provinsen Gallia Aquitania, som var mye større enn dagens region Aquitania. Men ingenting er kjent med sikkerhet om hans liv. Legenden forteller at han ble født av de hedenske foreldrene Marinus og Eufemia (Marin et Euphémie) i Larchant i provinsen Gâtinais nær Fontainebleau i området ved Sens sør for Paris, nå i departementet Seine-et-Marne i regionen Île-de-France. I motsetning til sin far, som var aktivt anti-kristen, ble Maturin tiltrukket av evangeliet, og da han var tolv år gammel, ble han vurdert som moden for dåpen. Dette synes å ha imponert hans foreldre, som senere ble de første han omvendte.
Maturin var blitt døpt av biskop Polykarp av Sens (som ikke står i bispelisten for Sens), som også presteviet ham da han var tyve år gammel. Biskopen stolte slik på ham at han fikk ansvaret for bispedømmet da biskopen måtte reise til Roma. Maturin, som var benådet med ekstraordinære krefter til å drive ut onde ånder, brakte evangeliet til Gâtinais, hvor han omvendte mange. Men hans ry som eksorsist spredte seg, og han ble sendt til Roma for å hjelpe en ung adelskvinne som var plaget av en ond ånd (noen sier at hun var keiserens datter). Deretter var Maturin i Roma noen år, og der døde han ifølge legenden. Hans jordiske rester ble brakt tilbake til Sens og derfra til Larchant ved Nemours, angivelig hans fødested, hvor kirken over hans grav senere ble vigslet til ham. Hans relikvier ble senere ødelagt av hugenottene.
Den parisiske munken Usuard oppdaget Maturins eksistens og satte ham inn i sitt martyrologium, som ble utgitt i 875. En gang etter 871 ble det skrevet en biografi om ham. I 1006 ble kirken Saint-Mathurin i Larchant overlatt til kannikene i Notre-Dame i Paris. De renoverte kirken fra 1153 til 1180. Da de tok kirken i besittelse, oppdaget de relikviene som ingen hadde funnet på flere århundrer. Fra da av ble valfartene dit berømte, noe som vises av Harry Bailey, eier av Tabard Inn i Chaucers Canterbury Tales, da han sverget «by that precious corpus Madrian». Flere konger av Frankrike, som Ludvig XI (1461-83), Frans I (1515-47) og Henrik IV (1589-1610), dro som pilegrimer til Larchant.
Det ble viet en kirke til ham i Paris, og hans navn er kanskje mest kjent gjennom navnet i dagligtale på medlemmene av trinitarierordenen. De kalles «maturinere» i Frankrike etter kirken Saint-Mathurin i Paris, som ordenen fikk en gang etter 1228. Medlemmene av orden kalles også «Eselbrødre», fordi de i henhold til den strenge regelen bare kan ri på esler.
Lyricánti in pago Gastinénsi Aquitániæ sancti Maturíni, presbýteri.
I Larchant i Gâtinais i Aquitania, den hellige Maturin, prest.
Andre kilder nevner også 9. november som minnedag. Hans kult ser ikke ut til å ha vært omfattende, men den finnes i bispedømmene Sens og Meaux. Maturin er skytshelgen for komedieskuespillere, gjøglere og klovner; for sjømenn (i Bretagne), for tinnsmeder (i Paris) og rørleggere; anropes mot mentale sykdommer og ufruktbarhet. Steder som bærer hans navn i Frankrike, er Camps-Saint-Mathurin-Léobazel i departementet Corrèze, Saint-Mathurin-sur-Loire i departementet Maine-et-Loire og Saint-Mathurin i departementet Vendée.
Kilder: Attwater/Cumming, Butler (XI), Benedictines, Bunson, MR2004, CSO, Infocatho, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, fr.wikipedia.org, Butler 1866, zeno.org, heiligen-3s.nl, nominis.cef.fr, damien.jullemier.pagesperso-orange.fr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 10. juli 2015