Den salige Manuel Lozano Garrido (1920-1971)

Den salige Manuel Lozano Garrido ble født den 9. august 1920 i Linares i provinsen Jaén i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han ble kalt «Lolo». Som barn var han svært glad i idrett og i naturen. Han ble som elleveåring i 1931 medlem av «Katolsk Aksjon» (Acción Católica), og der utviklet han seg til en apostel i ungdomssenteret i Linares. Han lærte å elske Jomfru Maria lidenskapelig, og i Katolsk Aksjon utviklet han en nidkjærhet for eukaristien som skulle prege ham hele livet.

Da Den spanske borgerkrig brøt ut i 1936, brakte han ut kommunion i hemmelighet og ble arrestert den 13. februar 1938 og satt i fengsel i tre måneder. Hans eukaristiske erfaringer ble enda dypere etter at han tilbrakte en lang skjærtorsdags natt i fengsel med å tilbe det sakramentet han hadde brakt med seg gjemt i en bukett blomster. Etter denne erfaringen oppdaget han at eukaristien er alt for Kirken og det kristne liv, og han kunne ikke klare seg uten daglig kommunion. Etter borgerkrigen gjenopptok han sine studier, og i 1939 ble han valgt til visegeneralsekretær for ungdomssenteret i Katolsk Aksjon. Fra 1939 til 1942 arbeidet Manuel med stor energi for Katolsk Aksjon. Han begynte som journalist, og hans første artikkel i Cruzada sto på trykk i 1940.

I 1942 ble han første gang rammet av et anfall av kronisk revmatisme i leddene, bare 22 år gammel, og fra 1943 var han lenket til rullestolen. Denne tilstanden varte i 28 år til hans død. Likevel fortsatte han å oppildne unge medlemmer av Katolsk Aksjon og fortsatte sin karriere som skribent. Hans utgivelser og hans gledefylte aksept av sin sykdom tiltrakk mange besøkende, spesielt unge, som søkte hans råd.

I 1956 grunnla han «Sinai», et magasin for de syke og «bønnegruppe for pressen». Tolv syke personer tok sammen med et kontemplativt kloster på seg den «åndelige omsorg» for et spesifikt sosialt massemedium, inntil han hadde engasjert 300 uhelbredelig syke. Lolo oppmuntret dem og ga dem liv gjennom sin penn. Han fulgte entusiastisk sesjonene til Andre Vatikankonsil, og han hjalp dem som var mindre åpne for reformene, å forstå og akseptere konsilets dekreter og konstitusjoner.

Fra 1961 til 1971 ga han ut ni bøker og skrev hundrevis av avisartikler. Han mottok mange litterære priser og var en av finalistene til Nadal-prisen. Men hans sykdom fortsatte å forverre seg, og selv om hans kropp ble redusert til en forvridd samling av verkende ben, klaget han aldri. Da hans høyre arm ble lammet, lærte han seg å skrive med den andre. I 1962 var også den andre armen lammet og dessuten ble han blind, og fra da av skrev han ved å diktere til en båndopptaker. I 1969 ble han tildelt den journalistiske førsteprisen «Bravo». I 1969 ble han også utropt til en av Linares' «beste sønner».

Han døde den 3. november 1971 i Linares, 51 år gammel. Den 5. desember 1994 ble hans saligkåringsprosess åpnet i Jaén av biskop Santiago García Aracil, og den ble avsluttet den 21. april 1996. Den 27. april samme år startet prosessen i Vatikanet.

Den 17. desember 2007 ble hans «heroiske dyder» anerkjent av pave Benedikt XVI og han fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). To år senere ble hans jordiske rester overført til de uskodde karmelittene i Linares. Den 19. desember 2009 undertegnet paven dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hans forbønn.

Han ble saligkåret lørdag den 12. juni 2010 i Linares. Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans personlige utsending, i dette tilfelle erkebiskop Angelo Amato SDB, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Blant koncelebrantene var den pavelige nuntius Renzo Fratini, kardinalene Carlos Amigo Vallejo av Sevilla, Antonio Maria Rouco Varela av Madrid og Antonio Cañizares Llovera, prefekt for Liturgikongregasjonen, samt kuriebiskop José Luis Redrado Marchite og kurieerkebiskop Justo Mullor García.

Lolos minnedag er dødsdagen 3. november. Han er den første kjente journalist som er blitt saligkåret.