Den salige Marcolinus Amanni av Forlì (1317-1397)

Den salige Marcolinus Amanni (it: Marcolino) ble født i 1317 i Forlì i Italia. Allerede som 10-åring sluttet han seg til dominikanerordenen (Ordo Fratrum Praedicatorum – OP) og ble senere presteviet. Han har en helt spesiell plass i de dominikanske annalene fordi han var nesten rent kontemplativ. Ytre sett er det lite å fortelle om ham, bortsett fra at han i 70 år holdt seg til den dominikanske regelen i all sin strenghet. Han sørget for reform i flere klostre hvor den opprinnelige gløden hadde kjølnet, men dette gjorde han ved hjelp av sine bønner og sitt eksempel snarere enn ved undervisning og prekener.

Det fortelles at Marcolinus for det meste var hjemme med legbrødrene, eller sammen med barna i nabolaget, som likte å snakke med ham. Han gikk sjelden ut av sin celle og kan ikke ha vært engasjert i noe aktivt arbeid, og han etterlot seg heller ingen skrifter. Hans arbeid var det usette som ble presidert over av Den Hellige Ånd, nemlig kontemplasjonen.

Marcolinus' indre liv er ikke blitt nedtegnet av ham selv eller noen andre. Han levde et mystisk liv med en slik intensitet at han nesten alltid var i ekstase og ikke merket omgivelsene rundt seg. En av hans brødre skrev at han virket som «en fremmed på jorden, bare opptatt av himmelske saker». De fleste av hans brødre syntes bare at han var søvnig og oppmerksom, men i virkeligheten var han i lange perioder nedsunket i samtale med Gud. Noen hadde hørt ham snakke alvorlig til statuen av Jomfru Maria i sin celle, og noen få heldige hadde hørt Jomfru Maria svare på hans spørsmål med samme enkelhet. Men hans medbrødre forsto ikke hans hellighet mens han levde.

Marcolinus døde den 24. januar 1397 i Forlì. Da han døde, viste et vakkert barn seg i gatene og ropte ut nyheten i den lille byen om at den hellige munken var død. Da barnet forsvant etter at beskjeden var gitt, mente folk at det hadde vært en engel. Mange mirakler skjedde ved Marcolinus' grav. Et hendte med en kvinne som hadde vært sengeliggende i 30 år. Da hun hørte at han var død, ba hun ham om å helbrede henne slik at hun kunne besøke hans grav. Han ble saligkåret den 9. mai 1750 ved at hans kult ble stadfestet av pave Benedikt XIV (1740-58). Hans minnedag er dødsdagen 24. januar.