Den salige Margareta Maria López de Maturana Ortiz de Zárate (1884-1934)

Den salige Margareta Maria López de Maturana Ortiz de Zárate (sp: Margarita María) ble født den 25. juli 1884 i Bilbao i Vizcaya i Nord-Spania. Hennes tvillingsøster var Leonora, begge skulle bli nonner og begge er i ferd med å tas opp blant Kirkens salige.

Margareta ble i 1903 nonne i klosteret i deres gamle skole i Bérriz i Vizcaya, Monasterio Mercedario de la Vera Cruz. Dette klosteret var grunnlagt på 1500-tallet. I 1919 grunnla hun en misjonsforening under navnet Asociación Juventud Mercedaria Misionera. Hun moderniserte skolen og innførte gymnastikk samt undervisning i kunst og kultur.

I 1924 presenterte hun planer for ordensgeneralen om å forvandle klosteret til et misjonsinstitutt, «Misjonssøstre av Barmhjertigheten» (Instituto Religioso de las Mercedarias Misioneras de Bérriz – MMB). Pave Pius XI (1922-39) ga sin tillatelse til at prosjektet skulle ledes av den apostoliske vikaren av Wuhu i Kina, Msgr Vicente Huarte SJ. Den første ekspedisjonen forlot Bérriz den 19. september 1926. Frem til 1931 dro flere misjonsekspedisjoner fra Bérriz. Den 23. mai 1930 ga Ordenskongregasjonen i Vatikanet tillatelse til å forvandle klosteret av pavelig klausur til et misjonsinstitutt.

I april 1927 ble Margareta valgt til superior for klosteret i Bérriz. Hun grunnla i 1927 tidsskriftet Angeles de las Misiones, med det formål å spre misjonsbevissthet. I 1928 dro hun selv østover sammen med en gruppe søstre. Hun besøkte misjonærene i Wuhu og Saipán (Marianene)og grunnla to nye kommuniteter i Tokyo (Japan) og Ponapé (Karolinene). I Wuhu var det en skole, klinikk og formasjonshus for innfødte kvinner, i Tokyo var det en videregående skole, i Saipán skole, katekese og sognearbeid og i Ponapé var det en kostskole for innfødte, en klinikk, katekese og sognearbeid. Moder Margareta dro tilbake til Europa via USA og kom tilbake til Bérriz i 1929.

Moder Margareta foretok en andre misjonsreise før hun døde den 23. juli 1934 i San Sebastián i Spania, to dager før sin femtiårsdag. Hennes institutt arbeider i dag i Taiwan, Kina, Japan, Mikronesia, Filippinene, USA, Mexico, Guatemala, Nicaragua, Ecuador, Peru, Den demokratiske republikken Kongo, Zambia, Italia og Spania.

I 1943 ble informativprosessen i hennes saligkåringssak åpnet i bispedømmet Vitoria. Den 16. mars 1987 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent av pave Johannes Paul II (1978-2005) og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 28. april 2006 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn.

Hun ble saligkåret den 22. oktober 2006 av pave Benedikt XVI i katedralen Santiago (St. Jakob) i Bilbao i Spania. Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans representant, i dette tilfelle kardinal José Saraiva Martins CMF, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet.

Hennes tvillingsøster Leonora gikk som 21-åring inn i kongregasjonen «Karmelittsøstrene av Barmhjertigheten» (Hermanas Carmelitas de la Caridad de «Vedruna» – CCV) med ordensnavnet sr. Leonora av St. Aloisius. Kongregasjonen var grunnlagt i 1826 av den hellige Joakima de Vedruna y de Mas (1783-1854). Denne kongregasjonen skulle ta seg av de syke og undervise barn, særlig fattige og foreldreløse. Deres drakt var karmelittisk, men svart i stedet for brun. Leonora ble i 1911 sendt til skolen i Suipacha i Argentina. Der utfoldet hun sine eksepsjonelle kvaliteter som lærer og sin uvanlige glød for misjonen. Hun døde den 28. januar 1931 i Buenos Aires i Argentina. Hennes saligkåringsprosess ble åpnet i 1953. Den 23. desember 1993 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent av pave Johannes Paul II (1978-2005) og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»).