De hellige Marcellinus og Peter (it: Marcellino e Pietro) ble født en gang på 200-tallet i Roma. Begge var blant byens klerikere. Marcellinus var en fremtredende prest i byen, mens Peter skal ha vært eksorsist (djevleutdriver), en av de lavere vielsene, og han er også kjent som Petrus Exorcista. Disse martyrene var venner og ble halshogd i år 304 i forfølgelsene under keiser Diokletian (284-305; d. 311).
Selv om deres bevarte acta er upålitelige, finnes det tidlige og sterke bevis på deres kult. Deres fest står i sakramentarier og kalendere og gravene er bevart. Det fortelles for eksempel om dem i den hellige Hieronymus’ martyrologium fra 500-tallet. På den hellige pave Damasus Is tid (366-84) var Marcellinus og Peter blant de høyest ærede av alle de tidlige kristne martyrene. Damasus var født omtrent år 305, og som gutt hadde han snakket om Marcellinus og Peter med deres bøddel, som senere ble omvendt til kristendommen. Damasus utstyrte deres og andre martyr- og pavegraver med epigrammer (gravskrifter) på rim, og flere av hans innskrifter, som Sancte Petr(e) Marcelline, suscipite vestrum alumnum, kan fortsatt leses.
Til Damasus fortalte bøddelen at han hadde fått i oppdrag å henrette Marcellinus og Peter i all hemmelighet. Derfor førte han dem langs den antikke Via Labicana, den nåværende Casilina, som gikk sørøstover ut av byen. Ved den tredje milesteinen var veien omgitt av tett skog med ugjennomtrengelig undervegetasjon. For at bøddelen skulle kunne gjennomføre sitt oppdrag, måtte martyrene selv først rydde en liten åpning i det tette buskaset. Der ble de henrettet, og deres døde kropper ble gjemt i en grotte i nærheten.
Legenden har utstyrt deres biografi med flere detaljer, men man kan ikke legge noe vekt på enkelthetene i den. Legenden forteller at de i fengslet frimodig vitnet om troen, og de omvendte mange, blant dem fangevokteren Artemius og hans hustru Secunda (eller Candida) og datteren Paulina. De ble dømt til døden av en magistrat ved navn Severus eller Serenus, og ble i hemmelighet tatt med til skogen Silva Nigra (Den svarte skogen) og halshogd der. Meningen var at begravelsesstedet skulle være ukjent, men det ble avslørt av bøddelen, som senere omvendte seg til kristendommen. Stedet for deres martyrdød het etterpå Silva Candida (Den hvite skogen). En gang
Ifølge forfatteren av Liber Pontificalis bygde keiser Konstantin I den store (306-37) en gravbasilika for dem, på stedet som i dag heter Torpignattara. Han æret faktisk Marcellinus og Peter så høyt at han i samme basilika gravla sin mor, den hellige keiserinne Helena rundt 330. Imidlertid lot han senere hennes jordiske rester overføre til Konstantinopel, mens de to martyrene fant sitt siste hvilested i basilikaen som ble bygd til deres ære i selve Roma. Gravbasilikaen forsvant, men rester av den ble gjenoppdaget i 1896. Borromini bygde en barokkirke til deres ære mellom Lateranet og Santa Maria Maggiore (Santi Marcellino e Pietro).
Først ble relikviene overført til Steinbach i Odenwald, men Einhard forteller at to duer gjennom en gutt befalte ham å overføre de hellige til Malinheim (eller Mulinheim), senere kalt Seligenstadt ved Frankfurt am Main. Der ble de stedt til hvile med store æresbevisninger, en av de største helgentranslasjonene i Tyskland. Mange syke kom til deres grav og ble helbredet. Beretninger om miraklene er bevart. Men i et tverrskip i katedralen i Cremona står en sarkofag som også sies å inneholde deres relikvier. De er blant Cremonas skytshelgener fordi de vant en stor seier på deres festdag.
Marcellinus og Peter ble tidlig æret i Roma, og festen ble satt inn i den romerske kalenderen av pave Vigilius (537-55) i 555, som samtidig skrev dem inn i messens kanon. Siden 700-tallet er festen feiret den 2. juni. Deres navn står i Martyrologium Romanum, og de nevnes i Canon Romanus eller Den romerske kanon (eukaristisk bønn I) etter forvandlingen. I kunsten fremstilles de sammen, kledd som prester og utstyrt med martyrenes palmegrener. Overføringen av deres relikvier til Seligenstadt feires den 17. januar.
Kilder: Attwater (dk), Attwater/John, Attwater/Cumming, Farmer, Lodi, Butler (VI), Benedictines, Bunson, Engelhart, Schnitzler, Schauber/Schindler, Melchers, Dammer/Adam, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, zeno.org, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 14. desember 1998