Den hellige Maildulf (Mailduib, Maedulph, Maeldubh, Meldun) var en irsk munk som hadde en av sine monastiske kommuniteter i Umeras. Han dro i frivillig eksil fra sitt hjemland og slo seg ned i det britiske støttepunktet Bladon (eller Bladow) i de ensomme skogene som den gangen lå i det nordøstre Wiltshire i England. Han ser ut til å ha slått seg ned i en åsside nær det saksiske kongepalasset Ingelburne. Etter å ha bodd en tid som eremitt, samlet han barna i området for å undervise dem. Rundt 642 ble hans eneboerhytte en skole.
Dit kom den unge og dyktige hellige Aldhelm av Sherborne som femtenåring rundt 655 for å studere under Maildulf. Da hadde skolen bare eksistert i rundt tyve år, men den hadde allerede opparbeidet seg et ry for lærdom og et ganske omfattende bibliotek. Hans skole fortsatte etter hans død rundt 675 og ble berømt som en kommunitet av lærde. Byen som vokste opp ble kjent som Mailduberi, Maldubesburg, Meldunesburg og lignende og til slutt Malmesbury etter Maildulf. I tidlige dokumenter kalles stedet både Maildulfsburgh og Ealdhelmsbyrig, slik at det er omstridt om det er oppkalt etter Maildulf eller Aldhelm – muligens begge.
Under Aldhelms ledelse utviklet skolen seg til et kloster, og han ble den første abbeden der ved Maildulfs død rundt 675 (673?). Maildulfs minnedag er 17. mai. Han er en av de tidligste orgelbyggerne vi vet om på de britiske øyer. En av hans andre elever var Daniel av Winchester.