102. Den salige Magdalena Yi Jo-i, koreansk legkvinne, ble født i 1808 på et ukjent sted i Korea. Da hun vokste opp, giftet hun seg med den yngre broren til Frans Kim Seong-seo som bodde i Geumsan. Hun ble enke som nittenåring og hadde ingen barn. Hennes mann ba henne før han døde om å bevare sin kyskhet.
Etter at mannen døde, viet Magdalena Yi hele sitt liv til sin sjels frelse og å tjene sine svigerforeldre. Hun klaget ikke over sin skjebne. Hun takket Gud for å være så heldig å være i en situasjon som var til hjelp for hennes trosliv. Selv om hun var fattig, observerte hun abstinens og prøvde å hjelpe sine trengende naboer og instruerte spesielt em som ikke kunne lese og skrive.
Magdalena Yi ble arrestert under Gihae-forfølgelsen i 1839, sammen med andre katolikker som bodde i huset til den salige Protasius Hong Jae-yeong (nr 100) i Gwangju i Jeolla-do. Hun ble brakt til Jeonju og ble avhørt. Hun bekjente modig sin tro og ga ikke etter til tross for alle slags avstraffelser.
I fengselet ignorerte Magdalena Yi sine lidelser og viet seg fullstendig til å ta seg av de andre troende og oppmuntre dem til å bekjenne sin tro på Gud til siste slutt og sa: «Fremfor alt la oss være ærlige mot Gud. La oss være trofaste mot Ham og la oss alle dra til himmelen sammen Ingen burde utelates». Da Magdalena Yi ble tatt med til guvernøren, var hun fast i sin overbevisning mens hun ble avhørt og torturert.
Den 4. januar 1840 (den 30. november 1839 etter månekalenderen) ble hun brakt til retterstedet i Jeonju i Jeolla-do sammen med de andre katolikkene, halshogd og døde som martyr. Magdalena Yi var 32 år gammel. Hun døde sammen med tre andre, de salige Protasius Hong Jae-yeong (nr 100), Barbara Choe Jo-i (nr 101) og Jakob Oh Jong-rye (nr 103).
Hennes skriftlige dødsdom lyder: «Yi Jo-i holdt fast ved den katolske tro og trodde på doktrinen om himmel og helvete. Hun sa at det var vanskelig å gi opp formaningen fra hennes mann som døde. Hun sa til og med at hun ville studere den katolske lære igjen hvis hun var i stand til å redde sitt liv. Hun er slik en ondsinnet kvinne. Hun sa at hennes eneste lengsel er å dø for sin religion, derfor bør vi henrette henne uten å nøle».
De første 103 koreanske martyrene ble helligkåret den 6. mai 1984 i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Disse martyrene døde alle i periodene 1838-46 og 1866-67. Etter helligkåringen følte Den katolske kirke i Korea at de martyrene som døde i de andre forfølgelsene, også fortjente å bli anerkjent, så i 2003 begynte saligkåringsprosessen for 124 martyrer som døde in odium fidei i Korea i alle forfølgelsene mellom 1791 og 1888, samt for p. Thomas Choe Yang-eop (1821-1861), den andre koreanske presten etter den hellige Andreas Kim Dae-gon (1821-46), som ikke døde som martyr. Ved åpningen av saligkåringsprosessene i 2003 fikk alle de 125 tittelen «Guds tjener/tjenerinne» (Servus/Serva Dei).
Den 7. februar 2014 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente de 124s død som martyrier in odium fidei («av hat til troen»), noe som ga dem tittelen «Ærverdige» (Venerabilis). Saligkåringen av de 124 ble foretatt den 16. august 2014 av pave Frans på plassen foran porten Gwanghwamun [Kwanghwamun], som er den viktigste og største porten til palasset Gyeongbokgung i Jongno-gu i Seoul. Vi har ikke funnet noen egen minnedag for disse nye salige, så foreløpig legger vi dem under 20. september, minnedagen for de 103 hellige martyrene.
Kilder: newsaints.faithweb.com, koreanmartyrs.or.kr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 3. august 2014